Step by step

Hei dere! Nå i hverdagen er det viktig å tenke litt økonomisk! Jeg som spiser så lite, kan spare masse penger på mat, bare jeg planlegger godt. Jeg er veldig dårlig på å variere av mat, så går mye i kyllingkjøttdeig og kyllingfileet. :p Jeg syntes faktisk kyllingkjøttdeigen er BEDRE enn vanlig kjøttdeig/karbonadedeig. Enig?

Anyways - Når jeg lager mat, lager jeg full middag, men tingen er at jeg har mat i 2-3 dager. Noe som er veldig greit, er det ikke?:p Jeg spiser ikke samme mat til vært måltid, men ja. Jeg har middag/lunsj/kvelds 2-3 dager.

Idag ble det favoritten min TACO! :D

Siden det bare er jeg som skal ha, gidder jeg ikke å lage det så fancy, så under kan dere se hvordan jeg lager mat step by step:


Sånn matkutter er helt genial, barer fyrer oppi den, så får du alt i små og fine biter! Jeg er veldig glad i sterkmat, så det går 1 og en halv chilli i kyllingkjøttdeigen, 1 fedd hvitløk og 1 stk vårløk. Så har jeg oppi tacokrydder. (Holder på å lære meg å lage eget tacokrydder, så skal si hvordan det går. men idag ble det posekrydder)


Også er jeg veldig kresen også, så det jeg har på er: Rødløk, chilli, paprika, salat og salsa. Så dette er hva jeg orker, nesten en hel sånn liten lefse. Så, 1-stappmett..

Nå er jeg skikkelig god og mett, så nå pakker jeg ned resten av maten, å kanskje det blir en lefse litt senere idag også! Litt ergelig at Kiwi her på tertnes aldri har grovelefser.... så blir alltid hvete, og de reagerer jeg litt på :( men men... alt for taco! I looove it.Ja, jeg har ikke ost på.. :p orker ikke å raspe ost. haha

Hvordan ser din taco ut? Syns alle er så forskjellige når det kommer til taco! Så min litttt god ut? Ville du spist den?

 

BLOGGES :)

Forskjell?



Hva syns dere?

 

"Satt på benken" av legen

God kveld, alle.Jeg hadde en liten panikkepisode i går, da jeg så etter jeg hadde dusjet at det væsket fra operasjonsåret mitt. Tok raskt kontakt med "Kontakten" min. (Hvis du leser, vet du hvem du er!! :)) Fikk beskjed om å ringe legevakten. Så Ringe legevakten, og hun ville ha meg inn til sjekk. Hun spurte om jeg hadde feber, følte meg ikke så god, så var litt usikker - Men hadde ikke temperaturmåler, så jeg valgte å se det ann til i dagen etter. Ringte legen idag tidlig å fikk en akutt time, så fikk komme til 10.50. Han så på såret, og han så jeg hadde en infeksjon. Han tok av tapen lengre ned også, og der var det en til som hadde begynt :/ Såå.. Fikk streng beskjed om å holde meg mer med ro, og han sykemeldte meg 1 uke til. Bah..

Skulle gjerne vist dere bilde, men... akkurat den infeksjonen holder jeg for meg selv :p

Ellers idag, har jeg holdt mamma med selskap, på jobb siden jeg skulle hente min kjære som har vært å jobbet i Finse. Var også en tur  på skolen for å snakke med lærerene mine (I norsk og matte) Siden jeg henger litt etter. Så nå er det full fokus på skole, siden jeg ikke får lov å bevege meg sånn.

Sååå, nå er jeg endelig hjemme igjen, å har akkurat spist god god middag! :-)

Hjemmelaget kyllingtacoburger! Mmmmm.. :)



Ser det godt ut ? :-)

 

BLOGGES SENERE :) Noe dere vil jeg skal blogge om? Kom med #Bloggtips #Kosthold

Prosessen fra søknad til slankeoperasjon

Fått en del spørsmål om hvordan jeg søkte, og hva som skjedde mellom søkand og operasjon. Husker ikke helt datoene, men jeg tenkte å prøve å få forklart litt prosessen fra søknad til man blir operert. Jeg ved de har fått nye regler nå, så vet at man må gjennom ett livsstilskurs før man kan bli vurdert for operasjon. Så vet ikke helt hvilket utbytte dere får av dette. Men, dere kan jo i alle fall legge på at dere må gjennom dette kurset. Tror det er 5 kursdager fordelt på 6 mnd.

Når jeg hadde bestemt meg for slankeoperasjon, sendte fastlegen min en henvisning til Voss Sykehus, jeg fikk også med en erklæring ifra psykologen min, at jeg slet veldig psykisk med meg selv, og overvekten min. Jeg fikk svar noen måneder senere om at jeg var innkalt til informasjonsmøte på Park Hotell på Voss. Kom til dette møtet ca 5 mnd etter jeg hadde sendt henvisningen til Voss Sykehus. Når jeg møtte opp på dette kurset, skulle man igjennom 2 eller 3 "poster". Vi fikk utdelt en perm, hvor all informasjon lå inni. Som: Kostholdsplan før operasjon, etter operasjon og hvilken vitaminer man måtte kjøpe inn, hvilke proteindrikker vi skulle ha i den flytende perioden, osv. Mye nyttig informasjon. Vi ble inndelt i 3 grupper. (tror jeg). I det ene rommet snakket kirurgen, rom nr 2, ernæringsfysiologen og en tidligere fedmeoperert person og husker jeg ikke helt feil var det siste rommet sykepleier/anestesilege og fysioterapeut. På dette infomøtet fikk vi vite eventuelle komplikasjoner, hvordan operasjonen foregikk osv osv. Jeg husker desverre ikke så mye, siden det nå er 2 år siden jeg var der. Men generelt sett, ble alt knyttet til operasjonen tatt opp, både kosthold og trening, selve inngrepet, narkose osv osv.

Når man hadde vært på dette infomøtet fikk man beskjed om at man ville få brev i postkassen innen 2 måneder om ny individuell time med kirurg, ernæringsfysiolog, fysio, sykepleier og anestesilege. De som hadde reist langt fikk allerede time dagen etter.

Jeg fikk brev noen uker senere, og var vell oppe til kirurgisk vurdering i november. Var mye venting, men møtte vell i 9 tiden, og reiste hjem igjen i 2-3 tiden. Hos sykepleier veide de meg, målte høyden min, blodtrykk og målte hjertet mitt. Så var det ernæringsfysiolog, der måtte vi snakke om hva vi spiste nå, hun skulle liksom vurdere om du var klar for denne endringen, så det ble mye skjema utfylling, som om man overspiste osv osv. Hun mente at jeg først burde snakke med de på senter for spiseforstyrrelser, før jeg opererte meg. Noe jeg sa ja til, og jeg måtte be legen min henvise meg dit. Så var det fysio, og hun snakket om generell trening, aktivitetsnivå, også sjekket hun knærne mine som jeg sliter med, og gjorde noe med beina mine. Sååå var det anestesilegen og han forklarte bare hvordan det var i narkosen, og om jeg var allergisk mot narkose eller andre medisiner osv. Sååå.. tilbake igjen til lege. Da hadde han og ernæringsfysiologen snakket sammen, og det var da man fikk det endelig svaret. Jeg hadde en BMI på noe med 40 og han konkluderte med at jeg var i grenseland, men at han ville tilby meg en operasjon. Jeg ville få operasjon innen 2-4 måneder.

Jeg reiste hjem å fikk brev i postkassen noen uker senere at jeg hadde fått operasjonsdato 14 februar. Jeg kunne begynne på knekkebrød kuren i desember. (senest 14 desember). Jeg snakket med senter for spiseforstyrrelser, men de ba meg velge mellom å bli behandlet for spiseforstyrrelse, men da måtte jeg takke nei til slankeoperasjon, så jeg valgte derfor å si nei til de, og gi alt for slankeoperasjon. Jeg ringte de 1 desember å satt meg på ringelisten. (om noen avlyste, kunne de ringe meg anytime) Hun sa de hadde fått en avlysning, så ny dato ble 31 januar. Jeg begynte med det samme på knekkebrød kursen, å begynte å legge om kostholdet mitt. Hun på inntakskontoret sa jeg måtte ringe med det samme jeg hadde gått ned de 7 kg, så kunne jeg komme med det samme jeg var klar og de fikk en avlysning. Jeg ble så gira, og motivert at jeg byttet ut nesten alle måltidene mine med nutrilett barer å spiste i en periode kun det + middag. Jeg sluttet å ta heis, å løp opp og ned trappene på jobb som en galning. Jeg var så motivert, å ventetiden holdt på å drepe meg! Jeg ringte rett før jul og sa jeg hadde nådd målet mitt, 7 kg var vekke! 2 januar fikk jeg en telefon, KAN DU KOMME IDAG? Bli operert i morgen! Jeg løp inn til veilederen min, å tok det opp med henne, og jeg fikk klarsignal fra jobben - og takket ja til operasjon. Jeg kom opp mandag 2 januar, og skulle opereres 3 januar. Det var operasjondag, og kirurgen kom inn.. og beklaget seg, men det hadde skjedd noe den natten, å de hadde ikke tid til å operere meg. Jeg ble skikkelig oppgitt, å tårene kom trillende. Neeiii... tenkte jeg. Men snakket med inntakskontoret, å fikk heldigvis operasjon dagen etter, så ble liggende en dag til. Så 4 januar ble jeg operert! Var jo livredd for utsettelse, men det gikk bra denne gangen. 

Såå.. ja, etter henvisningen er det 2 obligatoriske møter + nå har de begynt med livsstilskurs, noe jeg syntes er veldig positivt, og dumt jeg ikke fikk det tilbudet. Men bra for dere som nå vurdere slankeoperasjon! :-)

Håper dere ble noe klokere på dette innlegget, spør om du lurer på noe :)


Husk å lik facebooksiden min HER :-)

5,01 km - Helt død i beina..

..Yes, idag har beina mine fått gjennomgå! Jeg prøver å ta det veldig rolig, men jeg er så motivert for å trene, at jeg presser meg kanskje litt for mye. Er feks helt forferdelig å gå i oppover bakker og nedover bakker, da kjenner jeg det godt! :p Veldig irriterende å være så "hemmet" at jeg ikke klarer å gjøre det jeg vil, men jeg har jo selv valgt det slik. Men bare typisk meg å bli treningsmotivert når jeg ikke kan trene slik jeg vil :/ baah.

Uansett, dro med meg min treige hund som skal snuse vær 3 metere.. så da går det automatisk litt saktere. Men, hun var flink idag, å stoppet ikke så mye! :-) Angrer på at jeg ikke har vært strenger under turdisiplinen. Men, det kommer seg :-)

Liloen min er min beste invistering noen sinne, hadde det ikke vært for hun (klisje), ville jeg nok ikke vært så aktiv som jeg er nå. For får man hund er man veldig forpliktet til å gå flere turer om dagen! Så, jeg må takke lilo for å ha dradd meg ut av døren de siste 3 årene :)



 Mine søteste lillebrødre <3 Thian (minstemann) og Lukas (nest eldstemann). Daddas gogutter <3 hehe. Ikke akkurat dems fineste øyeblikk, men vi skylder på at de akkurat kommer fra barnehagen :p snøttussen, Thian! hehe



Fortsatt babystep her... Tørr ikke å slite meg ut for mye, med tanke på sårene/arrene mine. men jeg er ganske fornøyd med å ha gått 5 km idag! :-)

 

Hva har dere gjort idag? Gått på tur? Kommenter om du ønsker flere slike oppdateringer!

BLOGGES :-)


LIK facebooksiden min HER, om dere ønsker oftere oppdateringer! :)

PAKKE I POSTEN

Hellu og god kveld.

ENDELIG kom shakerne mine i postkassen, (den ene er min kjære sin da.. men ok) Merker jeg er SKIKKELIG motivert til å begynne å trene igjen og shake 1 - 2 ganger om dagen! For dere som lurer bruker jeg shake og proteinpulver fra www.herbalife.no

Veldig fonøyd, og syntes de klart har den beste shaken what so ever! Jeg er hekta på Karamell - eple og kanelsmak shaken. Sinnsykt god :-) også bruker jeg sjokoladebarer til mellommåltid eller etter trening. :)

Gleder meg også til å prøve lavkarbo pizzapunn! Har du prøvd den? Er den god?

EN STYKK GLAD JENTE I KVELD!! <3

 

 

Svar på spørsmål rettet mot Gastric Sleeve operasjon

Fikk inn en del spørsmål fra en person som går under navnet "sommerfugl", så syntes spørsmålene var så relevante at jeg la de ut i ett innlegg :)

-hvordan ser arrene på magen ut nå? og hvor lang tid tok det før de ble "finere"?


Jeg har jo hatt en galleblæreoperasjon, så derfor telte jeg 8 arr. Har egentlig 9, men finner ikke det siste :PMan ser de egentlig ikke så godt, men har 2-3 stykker som er litt stygge pga overkuddshud. :p Men ellers har de fleste forsvunnet nesten! :)

-Spiser du mer mat nå, enn hva du gjorde rett etter flytende perioden?
Ja, spiser litt mer. Men ikke så veldig mye! :) Men rett etter flytende perioden spiste jeg ekstremt lite. Men har gradvis fått plass til litt mer. :)


-hvor ofte trener du?
Hm, nå etter 2 tette operasjoner, har jeg ikke klart å komme meg tilbake i skikkelig trening. Men generelt trener jeg 2-6 dager i uken :) Men løper hver dag, og går flere turer med hunden :)


-hvordan var vektnedgangen din etter operasjonen? gikk du raskt ned, eller gikk det kilo for kilo? og "stoppet" du opp på vekten på et punkt?
Gikk periodevis ned. Først gikk jeg ned en del, også stoppet det litt, så gikk jeg ned enda mer. Men har alltid gått jenvt og trutt ned i vekt. Men med noen stopp innimellom :)


-gikk du fort ned i størrelser? eller tok dette mer tid?
Heheh! Ja.. Måtte skifte garderobe sånn annen hver uke! Klærne ble alltid for store, så tørr ikke å tenke på hvor mye penger som har gått med på klær... haha! Fra sånn mai i år har jeg kanskje brukt samme str, men merker fortsatt at noen klær blir for store! Så du må regne med å skifte garderobe OFTE!


-hvordan reagerte folk du ikke har et så alt for nært forrhold til(eks. folk fra barneskolen osv).
Svært positivt. Plutselig var det OK å snakke med meg. For jeg var ikke tykk lengre. Jeg liker ikke helt måten det har skjedd på, at ok "nå er hun tynn, da kan vi snakke med hun"  Men har absolutt kun fått gode og positive tilbakemeldinger. Så vil tro alle har reagert positivt :)

-Kunne man raskt se at du hadde en stor vektnedgang, og tror du det gikk fortere på deg, siden du er ung?
Ja, jeg vil tro det. :p Bare juli til august 2012, ser man stor forskjell. Så man kunne se forskjell uke til uke :)

Har du andre spørsmål må du bare stille, så kan jeg se om det kommer nok spørsmål til å lage enda ett innlegg av det :)


LIK FACEBOOKSIDEN MIN HER, SÅ KAN DERE FØLGE MEG ENDA TETTERE, FLERE OPPDATERINGER, OG OFTERE BILDER OSV!

babystep..

..Idag har jeg vært på over 1 og en halv times gåtur sammen med gode Chanett. Har ikke sett henne på evigheter, så vi hadde mye å prate om! =) Koslig tur, så tror vi glemte å telle hvor mange runder vi gikk, men ganske sikker på at vi var oppe i alle fall 15 runder! :) Jeg gikk fra huset idag kl 15:50, å var hjemme igjen ca 17:50! Da har jeg også gått fra butikken å hjem. Så idag kjenner jeg på beina at jeg har gått myyye! Hoven som bare det.

Vi var heldig med været stortsett hele turen, litt yring den siste halvtimen men helt ok :) Men når jeg gikk ut av butikken øøøste det ned. Føltes som om jeg gikk i en DAM, sokkene og skoene var klissvåt :p samme var treningsthigtsen. Heldigvis var jakken min vanntett! Var tenkt å gå uten jakke, noe jeg er glad for at jeg ikke gjorde :P Skal si det var godt å skifte til nye klær =)

Litt bilder til dere =)


Fortsatt sol, men ganske så truende skyer på vei!! Faktisk varmt i solen idag :)

Dobbel regnbue! Skikkelig fasinerende =)

Sniiiik skygge bilde =) haha!                                                                                  Godt å komme hjem, å få skifte!






Så dette har vært min dag! :-) Nå ligger jeg pladask i sengen, å vurderer sterkt om det er på tide å spise noe :-) Savner virkelig kjæresten min, som jeg ikke har sett siden søndag! Men er litt godt å savne han også, for da blir det så deilig å få han hjem igjen! :)

Hva har du gjort på idag? Sol eller regn hos deg?

BLOGGES

Jeg lever ikke lengre i fortiden

Den store forandringen er hard å svelge. Liksom.. hvem er hun på bildene før? Langt i fra den jeg er nå. Det er så merkelig at for 2 år siden var jeg 126 kg... å at på under 2 år har jeg forandret meg så mye! Ikke bare utseendemessig, men personlig også. Jeg tørr å være meg selv. Jeg har tatt avstand fra alle som ønsket meg "vondt", og er glad jeg ikke fortsatte i det gamle sporet. Alle endringene som har blitt gjort de siste årene er jeg glad for. Jeg tror ikke jeg hadde vært den jeg er idag, uten slike drastiske endringer.

Jeg er stolt over meg selv, stolt over hva jeg har klart - første gang på flere år tørr jeg faktisk å si at jeg ser BRA ut. Slike positive ord mot meg selv har aldri vært et alternativ. For alle andre har sagt at jeg ser stygg ut. Hvorfor skal jeg da si at jeg ser fin ut?





Jeg står fast

Hei dere! Vil dere hjelpe meg med å komme med #bloggtips til hva jeg kan blogge om?:)

Hva vil dere ha mer av? Mindre av? Noe jeg burde begynne med?

Takk!!

Fra usunn til sunn

Jeg har fått en del spørsmål om hvordan overgangen var med en "full" magesekk og til en pitteliten magesekk på rundt 100 ml. Jeg tenkte ikke så mye på hvordan det ville bli etter slankeoperasjonen, da jeg allerede flere måneder i forveien hadde innstilt på meg at "Nå, nå skal jeg bli sunn!". Jeg slet veldig mye i 2011, med depresjon, sosial angst og generelt mat. Jeg hadde ett veldig usunt forhold til mat, og så på mat som en trøst. Når jeg følte meg nede, løftet maten meg opp igjen. Jeg fikk en ruset følelse når jeg spiste mat, å jeg klarte ikke å slutte. Jeg ville ha mer. Det er veldig rart å tenkte tilbake på, at hverdagen min ble styrt av mat. Hele livet mitt har jeg hatt en enkelt forhold til mat, har ikke tenkt på konsekvensene av det å spise for mye - gjør en overvektig. Men frem til 4 klasse, hadde jeg er normalt og sunt kosthold. Det som ble betegnet som et sunt koshold på den tid. Hver søndag var det jo kjøttkaker og poteter. Vi lagde alltid middag hjemme, og som matpakke var det alltid noen skiver med hvitost eller noe lignende. Men vendepunktet for min del, hvor jeg virkelig havnet på "kjøret", var når jeg flyttet til salhus, og begynte på ny skole. "Byjenta" passet ikke inn her. Jeg hadde veldig vanskeligheter for å tilpasse meg miljøet, og jeg ble fort satt på utsiden. Jeg hadde ikke så mange å gå til, og når alle i klassen gikk hjem til hverandre etter skolen, gikk jeg hjem som regel alene. Det var ikke alltid slik at jeg var "outsideren", noen dager var bedre enn andre, men samtidig trivdes jeg lite. Mat ble fort en god venn for meg. Jeg tenker når man begynner tidlig å får seg ett usunt forhold til mat, er det vanskelig å selv forstå at man spiser usunt. Om du skjønner? En 4 klassing har ikke samme forståelse om mat, som jeg har nå. Husker jeg var ofte hjemme alene når jeg kom hjem fra skolen, mamma var som regel ikke hjemme før i 5 tiden, og min stefar senere. Så det ble fort flere måltider før middag. Husker vi hadde en nærbutikk jeg gikk inn å handlet i når jeg hadde litt småpenger, kjøpte med meg noe snop/chips og gikk hjem å gjemte det på rommet mitt slik at mamma ikke skulle finne det. Så når jeg hadde hatt en dårlig dag, var det rett opp på rommet og smugspise dagens innkjøp.

Jeg ble tynge, og tyngre med årene og det ble ikke noe særlig bedre når jeg begynte på ungdomskolen. I slutten av 8 ende klasse begynte ting å bli bedre, jeg hadde funnet "min gjeng". Jeg gikk selvfølgelig i klasse med alle de samme fra barneskolen, og nye. Det var guttene som var værst.

Helt siden 6-7 klasse har jeg gjevnlig gått til legen, for mamma var bekymret for vekten min. Jeg måtte ukentlig skrive opp hva jeg spiste, og levere det inn til legen. Men jeg ville jo ikke at noen skulle vite at jeg smugspiste, så det ble såklart unnlatt papiret. Ingen skjønte hvorfor jeg fortsatte å gå opp i vekt. Jeg bestemte meg i slutten av 8 klasse at no var det nok, tror vekten viste nærmere 80 kg. Når jeg var 15 år, fikk jeg legeerklæring fra legen om at jeg hadde ett medisinsk grunnlag for å begynne på S.A.T.S. (må være 16 år? for å begynne)Jeg begynte på S.A.T.S, sluttet å smugspise - vekten gikk nedover. Men i slutten av 9ende klasse, ble ting vanskelig på skolen igjen. Jeg datt helt i bakken, og jeg var derfra tilbake igjen til gamle vaner.

Jeg slet mye med magesmerter, slapphet, null energi - men en ting skal sies, at jeg har alltid vært aktiv. Jeg har gått på Turn, trampett, håndball, fotball, dansing, basketball og vært fotballdommer. Jeg har hele mitt liv hatt 1 - 3 aktiviteter på en gang.

Etter det har vekten gått opp og ned. Jeg gikk på reductil, og en annen gang noen andre slankepiller - men ingenting fungerte. Jeg gikk litt ned i vekt, men så opp igjen kanskje 10 kg mer. Jeg ga opp en periode, og jeg var helt matgal, jeg ville ha mat hele tiden. Tilslutt fikk jeg meg en treningsbuddy på S.A.T.S og ting gikk rett vei igjen. Enn så lenge.. Når man er en usikker person, og er usikker på seg selv - og misslykkes. Er det virkelig vanskelig å holde seg i tøylene. Jeg misslykkes, gang på gang. Når jeg gikk 2 klasse på Bjørgvin begynte jeg på Grethe Roede kurs, og i løpet av kurset raste jeg ned 15-20 kg! Livet smilte, jeg var aktiv, flink å spise, holdt meg unna usunn mat. Men det viste seg at det heller ikke skulle fungere i lengden. Jeg holdt meg lenge 15-20 kg lettere, men jeg klarte ikke å gå mer ned i vekt. Jeg kunne ikke skjønne hvorfor! Jeg trente, spiste sunt - men vekten gikk ikke ned. Ting tok en ny endring i livet mitt, og jeg fikk påvist depresjon, sosial angst og begynte på deperesjonspiller, sovepiller osv osv. Jeg var på bunnen av alt, og hele livet mitt hadde falt i grus. Jeg hadde akkurat flyttet for meg selv, så er nok ikke så mange som vet om denne perioden, siden jeg stengte meg sånn inne. Maten var min beste venn. Jeg hadde en del venner som prøvde å stille opp, men jeg var så langt nede at jeg ikke tok i mot hjelp fra noen. Helt til psykologen min, ba meg komme meg ut igjen, få kontakt med venner jeg hadde kuttet ut. osv osv. Jeg hadde akkurat blitt avvist på hauglandsenteret, og jeg snakket med legen min - det var da han anbefalte slankeoperasjon.

Så ja, jeg har tydd til usunn mat når jeg ikke har hatt det så bra. Men når jeg fikk klarsignal fra legen at jeg skulle få en slankeopersjon, var ikke første tanken "oh, nooo.. hva med junkfooden da?" Jeg var allerede da positivt innstilt på at "NÅ, nå skal jeg bli sunn. en gang for alle!" Når jeg nå ser tilbake, er jeg glad for valget jeg tok. Jeg savner ikke usunn mat, og foretrekker sunn mat. Har selvfølgelig dager hvor jeg kanskje føler meg litt lengre nede enn andre dager, og føler for å "skeie ut". Men jeg har stortsett kontroll :-)

Jeg lever livet på en helt annen måte, å hverdagen blir ikke styrt av mat lengre. Jeg ser på meg selv som en sunn person, men det betyr ikke av den grunn at jeg kan spise "usunt" noen ganger. Selvom jeg er slankeoperert lever jeg som en normal person, men i mindre mengder. Jeg foretrekker sunn mat, å gjør alt jeg kan for at jeg og min kjære skal få sunnest mulig mat. :)

Nå er jeg flink til å spise sunt, ca 6 måltider om dagen, har mer overskudd i hverdagen, og har ikke samme tanker om en burger som jeg hadde før. Nå frister det ikke. :)

Så det å gå fra usunn - sunn, er lettere enn en tror! :) Tilslutt så tenker du ikke på de usunne tingene, som du savner så fælt. Jeg var feks pepsiholiker, men nå nærmer jeg meg 2 år uten brus! :) Jeg drikker sjeldent alkohol, (SVÆRT SJELDENT). Såå.. vil si at jeg har fått mye utav det å bli opptatt av sunt kosthold :)

Det eneste jeg trengte, var det sparket i rumpen. Jeg tror aldri jeg hadde vært den jeg er idag, uten en slankeoperasjon! Den har reddet livet mitt!! :-)

Håper dette innlegget ga mening, er mye hull i det jeg har skrevet, siden jeg ikke orket å ta med hele livshistorien min! :p Spør om dere lurer på noe!! :)


HUSK Å LIK FACEBOOKSIDEN MIN HER!:)

 

Oppdatering etter lårplastikk - BILDER

Da har jeg fått dusjet og skiftet tape. DEILIG. Men litt ekkelt også, jeg hater å se at jeg har hatt/har det vondt, så blir automatisk veldig dårlig :P Men, begynner å bli vant til dette nå. Verre var det etter slankeoeprasjonen, da var jeg jo helt ødelagt når jeg skulle skifte på bandasje feks. Men det blir visst bare bedre og bedre! :)

Jeg er forsatt en del hoven og øm rundt sårene, så det vil trekke seg tilbake mer etter hvert. Så gleder meg veldig til å se ett bedre resultat om 4-6 mnd, selvom det kan ta så mye som opptil 1 år før du ser det skikkelige og endelige resultatet! Vi får se hva kirurgen sier når jeg er på kontroll om noen måneder :)



Fortsatt litt gul og blå, og det væsket litt fra såret idag - men syntes arrene kommer til å bli fine! Så lenge jeg er flink til å tape de fremover :)

Såå! Hva syntes dere?

Keen på sammenligningsbilde fra før og etter vedsiden av hverandre? Da er det jo lettere å se forskjellen :) "LIKE" og kommenter dette innlegget om det er av interesse :)


Keen på andre og flittigere oppdatering med bilder? LIK FACEBOOKSIDEN MIN HER!

Jeg er med i en konkurranse, vinn ROSA HEADSET

Hola dere! Ville bare tipse dere om denne konkurransen... selvom jeg helst vil ha minst mulig med slik at jeg kan vinne selv :p men dere finner i alle fall konkurransen HER. :)

Om dere IKKE er interessert i konkurransen, må dere i alle fall ta en titt innom, for denne dama her kan det å blogge! Skikkelig fin blogg :-) VERDT å lese.

 

LYKKE til!

 

:)

 

I feel like crap

Ja, som overskriften sier - i feel like crap. Crap er ordet idag. Mandag er som regel den kjedeligste dagen i uken! Jeg kjeder meg, jeg eier ikke energi, dårlig matlyst, får ikke til skolearbeidet, kjæresten min er vekke hele uken, og alt er liksom bare.. ett ork.

Jeg tuller ikke, jeg orker så vidt å skrive dette... men følte at jeg måtte få det ut en plass.


hehe, ja...føler meg litt deppa idag!

Men det er vell normalt når du føler deg isolert pga du kan ikke gjøre slike fysiske aktiviteter som du egentlig vil? Jeg sliter fortsatt med smerter i lårene mine, gudene må vite hvorfor det fortsatt er så vondt, men jeg sliter fortsatt med å gå opp en trapp, å klarer i alle fall ikke å gå mer enn en halvtimes tid før jeg bare vil legge meg ned å grine! Jeg er fortsatt så sinnsykt hoven at det er vondt med thigts på. haha. Uff.. unnskyld altså.. var veldig grinete innlegg dette :p

Men kanskje dere vil komme med noen oppmundtrende ord og kanskje noen #bloggtips? Så har jeg i alle fall noe å henge fingrene i... Jeg eier ikke motivasjon til å blogge heller, så derfor.. slike grine innlegg. haha!

Si hva dere ønsker å lese om, så skal jeg lage ett innlegg om det senere :) Jeg er som sagt åpen om nesten alt, bare til å komme med tips! Kom også gjerne med spørsmål, så kan jeg se om det kommer nok spørsmål slik at jeg kan bruke det i ett innlegg! :) Har fått en del, som jeg kun har fått på e-post som jeg eventuelt kan poste her!

Ha en fortsatt fin mandag <3

Hypoglykemi (lavt blodsukker)

Hei og god dag til dere. Litt usikker på hva jeg skal gjøre med dagene mine utenom å lese. Min kjære har nemlig reist til Finse for å jobbe! Kommer ikke hjem før på fredag... ååå! Savner han allerede, eller tanken på at jeg skal legge meg alene i kveld. Er ikke så vant med å ikke ha han ved min siden. Men men, det skal jo også bli godt å få litt ida-tid! =)

Men, ble tipset av en leser som syntes at symptomene mine på blodtrykksfall, ligner veldig på Hypoglykemi.. For jeg har testet meg for lavt blodsukker, uten at det har gitt utslag på prøvene. Så nå er jeg på full jakt etter svar! Akkurat sendt mail til ernæringsfysiologen vår, i håp om at hun kan hjelpe meg å finne svar på problemet! :-)

Jeg vil også komme i kontakt med andre som også sliter med slike "anfall", under kan dere lese om Hypoglykemi, og årsak til det. + symptomer.

Ta kontakt, gjerne her, facebooksiden min HER eller epost: idaeikenes91@yahoo.no


Hypoglykemi (lavt blodsukker) hos personer uten diabetes

 

Hva er hypoglykemi (lavt blodsukker)?

Hypoglykemi (eller lavt blodsukker) er en tilstand hvor glukoseinnholdet (sukkerinnholdet) i blodet blir lavere enn en fastsatt grense (<2.5 mmol/L). Flere forskjellige symptomer er karakteristiske for hypoglykemi. Ved inntak av sukker forsvinner symptomene som regel i løpet av 10-15 minutter.

Hvorfor får man hypoglykemi?

Hormonet insulin som produseres i bukspyttkjertelen nedsetter blodsukkeret ved å åpne noen kanaler i cellene slik at sukkeret i blodet kan strømme inn. Normalt stiger blodsukkeret kort tid etter et måltid (opp til 7-10 mmol/L) og samtidig med dette skiller bukspyttkjertelen ut insulin. Blodsukkeret begynner så igjen å falle 1-2 timer etter måltidet. Før det neste måltidet vil nivået på blodsukkeret ha sunket til et normalt nivå igjen (omkring 4-5 mmol/L) og insulininnholdet i blodet er lavt.

Hypoglykemi kan skyldes at det er for mye insulin i blodet i forhold til behovet, eller det kan være forårsaket av andre sykdommer.

I en pasient som ikke har diabetes kan hypoglykemi komme av at;


Hos en pasient som ikke har diabetes, kan hypoglykemi komme av at:

  • Reaktiv hypoglykemi (se senere)
  • Insulinom; en svulst (oftest godartet) i bukspyttkjertelen som produserer insulin
  • Det er ved en feil (eller bevisst) gitt insulin eller diabetestabletter til pasienten

Andre sykdommer

  • Pasienter med nedsatt binyrebark-funksjon (kjent som Addisons sykdom)
  • Pasienter med sviktende hypofysefunksjon
  • Pasienter med sterk nedsatt leverfunksjon
  • Pasienter som har fått fjernet magesekken
  • Kreftsykdom i enkelte tilfeller
  • Malaria og andre alvorlige infeksjonssykdommer.

Hva er reaktiv hypoglykemi?

Reaktiv hypoglykemi er den vanligste årsaken til hypoglykemi hos ikke-diabetikere. Denne skyldes sannsynligvis at det i forbindelse med et måltid rikt på karbohydrater er utskilt for stor mengde insulin fra bukspyttkjertelen. Dette gjelder spesielt personer som i det daglige har et høyt insulinbehov (f.eks. overvektige og personer som har aldersdiabetes i familien).En del tyder på at reaktiv hypoglykemi kan være en tilstand som øker før aldersdiabetes utvikles.


Hvordan føles hypoglykemi?

Hypoglykemi kan være ledsaget av et eller flere av symptomene nedenfor

  • Blekhet
  • Svette
  • Skjelving
  • Følelse av svakhet
  • Hjertebank
  • Sult
  • Uro
  • Konsentrasjonsvanskeligheter
  • Irritasjon
  • Tretthet
  • Synsforstyrrelser
  • Nedsatt bevissthet
  • Kramper
  • Koma

 
Hva kan man selv gjøre?

Har man mistanke om hypoglykemi (p.g.a. symptomene ovenfor som gjerne oppstår 3-4 timer etter et måltid, og som forsvinner når man inntar sukker) bør det undersøkes om symptomene faktisk skyldes et lavt blodsukker. 

Mange opplyser at de lider av anfall med hypoglykemi uten at de har fått målt for lavt blodsukker!

Man bør kontakte sin lege og, hvis det er mulig, bli utstyrt med et blodsukkerapparat. Når symptomer oppstår, måler man blodsukkeret med apparatet. Dersom man oppfyller de tre kriterier nedenfor, bør man henvises til spesialist.

  • Blodsukker <2.5 mmol/L
  • Karakteristiske symptomer
  • Symptomene forsvinner i løpet av 10 minutter etter at man har spist/drukket glukose (sukker).

Hvordan stiller man diagnosen?

Diagnosen stilles ved å måle blodsukkeret med et blodsukkerapparat

  • Er blodsukkeret under 2.5 mmol/L har man hypoglykemi

Er det mistanke om insulinom innlegges pasienten til en 3 døgns faste undersøkelse hvor man ofte måler blodsukkeret. Blir blodsukkeret lavt måler man insulininnholdet i blodet. Om man finner et høyt insulinnivå på tross av et lavt blodsukker, styrkes mistanken om insulinom og man vil begynne å lete etter svulsten i bukspyttkjertelen.

Mosjon og kost

Mosjon nedsetter blodsukkeret, men vil sjelden medføre hypoglykemi hos friske personer.

Langvarig faste eller stort alkoholinntak kan gi hypoglykemi.

Har man symptomer på hypoglykemi i forbindelse med sport kan man prøve å innta sammensatte karbohydrater (stivelse, f.eks. pasta) før trening og under trening enkle karbohydrater (f.eks. druesukker)

Har man fått konstatert reaktiv hypoglykemi er den viktigste behandlingen endring av kostvanene. Kosten bør være rik på sammensatte karbohydrater (f.eks. pasta, poteter, ris etc.) og bestå av små og hyppige måltider (3 hovedmåltider og 3 mellommåltider) for å unngå de store svingninger i utskillelsen av insulin fra bukspyttkjertelen.

Hvordan behandles hypoglykemi?

  • Reaktiv hypoglykemi behandles med kostendringer som beskrevet ovenfor.
  • Er det funnet insulinom (svulst) utføres vanligvis en operasjon og om det ikke er mulig, kan man behandle med injeksjoner av preparatet Sandostatin.

Nedsettelse av binyrebark- og hypofysefunksjonen behandles med medikamenter.

Medaljens bakside ved en slankeoperasjon #2

Forrige innlegg som dere finner HER, har jeg tatt høyde for de plagene jeg har slitt med. Jeg kom på i ettertid at det er noen punkter jeg har glemt å få med. Så her kommer de:

Trøtthet og slapphet, det er noe jeg har slitt veldig mye med! Blir veldig fort trøtt, å trenger alltid litt ekstra søvn for å fungere skikkelig. Veldig frustrerende å gå rundt å være så trøtt og sliten, når du har gått en hel dag med gode måltider. Men, heldigvis - når jeg trener aktivt er heldigvis energinivået mye, mye bedre!! Så nøkkelen til det, er å trene og spise sunt! Heldigvis.

Kvalme. Jeg blir veldig fort kvalm av ting jeg feks ikke tåler, eller om jeg har spist for lite eller for mye. Varierer veldig! Men er ikke til noe plage for meg, stortsett. Men hjelper alltid med litt vann og så legge seg nedpå litt =)

Brekninger: Jeg sliter en del om jeg har tatt en bit for mye, at jeg etter 2-3 minutter får en skikkelig ubehagelig følelse i kroppen, og bare får en følelse av å kaste opp. Men klarer det ikke, å brekker meg å kaster opp vann.

Psykiskeproblemer: Sliter en del med meg selv på det området der. Som dere kanskje har fått med dere! Men det er nok en del som blir rammet av det, at de sliter å få hodet med seg i prosessen.

Jeg har sikkert glemt noe mer... men kommer tilbake til det, om det er noe mer.

Kan i allefall hive med litt andre plager som kan oppstå. Jeg går ikke nærmere innpå det, da jeg ikke kan uttale meg om det. Men spør om du lurer, så kan jeg heller finne svaret :) 

Tarmslyng, Beinskjørhet, Jernami, blodameni, kalsium og vitaminmangel, dårlig opptak i tarmen, kronisk betennelse i tarmen, dumping, sendumping, konstant kvalme.

Nå har jeg som sagt kun tatt med stikkord, og det som er nevnt over skjer ikke alle. Men, det er bivirkninger jeg har fått høre kan oppstå. Så, det å legge seg under kniver å bli slankeoperert, er ikke bare-bare. Man kan være heldig, å ikke få noen problemer som nevnt over, eller man kan være så uheldig å få alt..

Hvis DU er slankeoperert å har andre bivirkninger: Vær så snill å skriv en kommentar på det :) Så skal jeg få med det også :)

 

Håper dere har hatt en fin helg, og en fin søndag <3

Hva har dere gjort på idag? Noen planer for uken? Har du høstferie kanskje?


Husk å lik facebooksiden min HER.

Da var dette intervjuet overstått

Idag har jeg hatt ett skikkelig dybde intervju med både journalist og fotograf. Det kommer til å bli publisert i ett ukeblad om en stund =) Både mamma, typen og lilo var med. Var kjempe gøy å ta masse bilder, og selve intervjuet gikk kjempe bra. Hadde gruet meg litt, men - hadde jo egentlig ingenting å grue meg for :) Mamma var med for hun skulle forklare litt sin side av saken, og hvordan hun opplevde det opp i alt. :)

Kommer til å publisere bilder etter intervjuet har blitt publisert :) Håper jeg får alle sammen! :D Fotografen var jo fantastisk morsom!! haha. Han likte jeg. Journalisten var veldig hyggelig dame, så vi følte oss trygg på henne, så dette blir ett veldig åpent og "sårt" intervju :)

Intervjuet kommer til å handle om overvekt(årsak til overvekt, osv), veien til slankeoperasjon og hvordan jeg har det idag :)

Kommer tilbake om mer når jeg vet når det blir publisert, velger å ikke si hvilket ukeblad det er, for å holde spenningen litt oppe! =)

Snart kommer det ett innlegg om "medaljensbakside del 2" håper dere vil lese det :)

Blogges


Husk å lik facebooksiden min HER.

Lårplastikk oppdatering - Bilder!

Hei alle mann. Først vil jeg bare si tusen takk for alle fine tilbakemeldinger! :) det setter jeg stor pris på! Fortsett også å send meg en E-post om dere vil snakke med meg på privaten: idaeikenes91@yahoo.no

Jeg har ikke så mye smerter lengre, har en litt sviende følelse på den ene foten, som kommer å går. Hvis jeg har gått for lenge, og setter meg ned, for så å reise meg igjen får jeg litt vondt. Går litt rart, siden det strekker litt i lårene når jeg går, så litt smerter har jeg hele tiden, men ikke så ille som forrige uke!! :-) Dere ser det ikke på bildet skikkelig, men har en litt hoven klump, hvor jeg er rett det har samlet seg noe væske. Men ser det litt an til mandag! :-)

Her kommer lårbildene:

Litt blå enda. Og veldig hoven!

De glemte å klippe av tråden helt nederst av arret... Må klippe den av selv på tirsdag!!:( buhu.. Dere må kanskje se godt etter for å se den :p?

Hva syntes dere? Vil dere kanskje ha en sammenligning fra før og etter?

Uansett, det var oppdateringen for idag :-) skal prøve å få lagt ut nye bilder på tirsdag når jeg skal bytte tape :-) så skal jeg ta bilde uten tape på! :-) noe dere er keen på å se?

Har litt innlegg på lur som kommer etterhvert :) del 2 av ulemper ved en slankeoperasjon og oppdatering etter mageplastikken :) kommenter om det er noe annet dere vil se eller lese mer av :)


Suss suss


Husk å lik facebooksiden min HER, for enda flere oppdateringer!

Missforståelse

Heeeii - Medaljensbakside etter en slankeoperasjon er mange, å de jeg har tatt for meg HER her de plagene jeg sliter med. Er det interesse å få samlet litt mer info om andre som har andre ting de har problemer med? Har allerede fått inn litt, så tenkte kanskje det kunne være aktuelt?

Grunnen til at jeg spør, er at jeg ikke orker å lage ett innlegg som egentlig ingen vil se! :)

Bare legg igjen en kommentar i kommentarfeltet med "Ja, mer" så forstår jeg det! =)  - om du ønsker DEL 2.

Hvis du overhode ikke er interessert i DEL 2 hadde jeg satt pris på en kommentar om hvorfor ikke! :)


Dette bildet er vell 1 år før slankeoperasjonen. Kanskje ikke fult så lenge. En gang i 2011.

 


HUSK Å LIK FACEBOOKSIDEN MIN HER.

 

 

Medaljens bakside ved slankeoperasjon

Vell, jeg har desverre opplevd en del av den siden! Jeg kan jo først begynne med at jeg slet med matlyst store deler, og om jeg spiste en bit for mye så ble jeg så dårlig at jeg måtte kaste opp igjen den siste biten. Slankeopererte har egentlig mistet evnen til å kaste opp, så det blir mest brekninger, og det siste som har kommet ned. Det har vært en tung prosess, men har heldigvis funnet ut når jeg faktisk er mett, for jeg kjenner ikke til den metthetsfølelsen som jeg hadde før. Nå spiser jeg sakte, og tygger godt, men - så må jeg ta noen pauser innimellom, for å sjekke etter om jeg faktisk er mett. Så venter jeg kanskje litt for lite av og til, å tar en bit til - og da er jeg stappmett! og blir skikkelig dårlig. Men har sluttet med å brekke meg og kaste opp - heldigvis.

Ca 8 mnd etter slankeoperasjonen våknet jeg opp midt på natten i store smerter. Det var så vondt at jeg ikke visste hvor jeg skulle gjøre av meg. Jeg trodde der og da at jeg skulle dø. Ingenting hjalp, jeg løp frem og tilbake på do for jeg fikk en følelse av at jeg måtte tisse. Jeg la meg ned i fosterstilling på badegulvet for jeg visste ikke bedre. Det ble bare verre, jeg løp inn igjen i sengen og nå var smertene så store at tårekanalene sto for fult. Jeg la meg på kne med noen puter under meg, og da fikk jeg litt kontroll på smertene, men når jeg bevegde meg igjen, kom de tilbake. Snille svigermor kjørte meg på legevakten, og fikk beskjed om at jeg hadde ikke vondt nok til at det kunne være vits med noe røntgen av magen. Jeg ble sendt hjem med en magesyre tabelett... Noen dager senere kom smertene tilbake, å jeg måtte igjen på legevakten, uten at jeg fikk noe mer hjelp. etter uttallige ganger på legevakten, fant de ut at de skulle gi meg morfin, og da forsvant smertene, dere aner ikke hvor deilig det var å slippe de smertene i flere timer! Jeg snakket med legen min, og han henviste meg til ultralyd. Noen uker senere med enda flere smerter fikk jeg endelig komme til ultralyd. Når hun sjekket magen min, var det bare "eh, ja.. her var det mange gallesteiner." Jeg ble henvist opp til Voss for kirurgisk vurdering for fjerning av galleblæren. De ville allerde ha meg inn uken etter, men det passet svært dårlig siden jeg skulle til spania den julen sammen med kjæresten min. Så jeg fikk skrevet ut noen tabeletter jeg skulle ta om smertene kom. Så jeg reiste opp til voss rett over nyttår, å fjernet galleblæren. Pga gallestein hadde jeg fått ett usunt forhold til mat, for jeg ble veldig dårlig av mat, å spiste svært lite det halve året, pga smertene kom av ingenting. Jeg skulle holde meg unna: Alkohol, sterkmat(favoritt maten min:(), stektmat, fetmat osv. Så var liksom ikke så mange alternativer igjen! Så siden det gikk i det samme hele tiden, ble jeg veldig lei mat. I perioden galleanfallene var, kastet jeg mye opp. Så det halveåret gikk jeg ned mesteparten av vekten min på rekordfart. Når den endelig ble fjernet, fikk livet en hel ny mening, å jeg fikk i meg mer mat, kastet ikke så mye opp lengre og anfallene var ikke så vonde lengre. Nå får jeg KUN galleanfall etter inntak av alkohol (så drikker så og si aldri), ekstremt fet mat som: Frytert mat, kaker, usunn mat generelt. (noe som er like greit:))

Overflødighud: Som alle overvektige som går ned ett så stort vekttap, vil det forekomme overflødighud. Ikke alle i like stor grad, men nok til at selvbildet blir totalt ødelagt. Det er ikke bare slankeopererte som vil få overflødighud, en uten slankeoperasjon som opplever ett høyt vekttap vil på samme måte som en slankeoperert også (som regel) få overflødighud. Så de fleste velger å ta plastikkoperasjoner for å få fjernet overflødighud. Jeg vil si at det går under katogorien "Medaljens bakside" for, det er jo ikke noe kjekt å måtte legge seg under kniven. Men det er faktisk nødvendig for de fleste. Tenker og føler jeg. Er du uenig, si ifra!

Lavt blodtrykk: Jeg har etter operasjonen fått ett veldig lavt blodtrykk. Har alltid hatt ett litt lavt blodtrykk, men nå er det enda lavere, noe som resulterer i: MYE svimmelhet og blodtrykksfall. Hvis jeg ikke har spist på lenge, kan jeg får skjelvinger i kroppen, og ett stort ubehag som at jeg blir helt nummen i magen, beina, armene og kroppen. Men med engang jeg får noe mat i meg, går det fort over. Anfallene kommer som regel når jeg anstrenger meg, eller løfter armene høyt over hodet. Feks, om jeg skal ta noe fra en høy hylle og må anstrenge meg litt, kommer anfallene. Svimmelhet får jeg hver eneste dag, når jeg står opp om morningen og skal ut av sengen, reise meg generelt, eller ikke har spist på en stund. Men har funnet ut av de meste årsakene til at anfallene og svimmelheten inntreffer, så prøver alltid å være obs på det. Det er ganske tungt å leve med, men så lenge jeg har kontroll, går det bra :)

Vinterleddgikt: Jeg har også fått påvist vinterleddgikt, noe som gjør at når jeg fryser stivner hendene mine, og jeg klarer ikke å bruke de før de er "varme" igjen. Det er veldig frustrerende på vinteren, for jeg kan feks ikke sende melding når det er kaldt ute :p for da er hendene mine så frosne at det gjør vondt! Dette er nok noe jeg vil slite med for resten av livet. Tror legen fant utav det for jeg har urinsyre i blodet eller noe i den duren der.... :p husker ikke helt!

Vitaminer: Jeg må nok for resten av livet gå på B12 sprøyter. Injeksoner i skinken hver 3 måned. Noe som i seg selv er ganske krevende, siden man må inn på legekontoret å stikke dem der. Føler heller ikke at de fungerer, så ser ikke poenget.. men B12 nivået mitt er i alle fall bedre nå! Må også ta jern tabeletter, trolig resten av livet pga jeg har veldig lavt jernlager. Multivitaminer og C-vitaminer må jeg også ta.

Sykdom: Man blir utrolig lett syk når man har så dårlig immunforsvar. Så jeg kan lett ha 5-7 halsbetennelser i løpet av året. Når som helst. Jeg blir forferdelig fort smittet, og er noen forkjøla eller har influensa og de er i samme rom som meg, å er borti meg - er løpet kjørt for min del! Da er jeg sengeliggende 1 uke!

Jeg må også resten av livet være obs på hva jeg spiser. Hvis jeg vil beholde den vekten jeg har idag, må jeg holde meg til ett sunt kosthold! Noe som er positivt i seg selv, siden jeg ikke vil tilbake i gamle vaner, er jeg egentlig bare glad for at jeg reagerer på fet mat. :)

Til slutt: Til tross for alt over, vil jeg si at operasjonen har vært svært vellykket for min del. Jeg har endret livsstil, å foretrekker hjemmelaget mat enn ferdig mat. Jeg spiser så og si ALDRI mat som er ferdiglaget fra butikken. Jeg prøver alltid å få laget mat fra bunnen av, siden jeg må få i meg nok næringsstoffer gjennom maten, å da nytter det ikke å spise grandiosa til middag feks. Ikke at den er noe god heller... men det var no bare ett eksempel :)

Hva syntes du? Var dette ett nyttig innlegg? Er du slankeoperert, å har andre problemer enn hva jeg har? Kjenner du deg igjen?


Vil dere også ha ett innlegg om medaljens framside?


HUSK Å LIK FACEBOOKSIDEN MIN HER FOR FLERE OPPDATERINGER!

 

Leserhistorie: Overvekt - venter på slankeoperasjon

 

Dette er en leserhistorie, og personen bak historien ønsker å være anonym!


For å klare å dele den lille brutale sannheten så vil jeg være anonym. Vurderer også å opprette en blogg etter hvert som jeg kommer lenger i prosessen med operasjon, men da må man virkelig gi av seg selv, sånn som Ida har gjort, og det vet jeg ikke helt om jeg tør.

Uansett, her er min historie:

Lengde: 180
Vekt: 135

BMI: 41,6 Fedme klasse 3

Jeg er en av disse som ?alltid har vært stor?, helt fra fødselen av. I barndommen og deler av tenårene fikk jeg høre at ?Du er så stor i forhold til alderen din?. Dette var noe som ble sagt av alt fra helsepersonell, lærere, venner, familie og ukjente. Har etter hvert skjønt at jeg var ikke feit, sånn som jeg trodde de mente, men faktisk.. stor. Jeg har alltid vært mye høyere enn andre på min alder og har også vært kraftig, men ikke feit. Jeg trodde jo riktignok at jeg faktisk var feit, for det hørtes jo sånn ut på alle andre.

Jeg ble veldig obs på vekten min da den var rundt 50 kg. Jeg husker ikke hvor gammel jeg var da, men det var vel rundt 5.klasse. Jeg kan ikke helt skjønne at det er så veldig mye, men meg om det. Husker også da jeg tippet over 60 kg. Og da jeg vippet over 70 kg i 8. Klasse.. Det var første gang jeg påla meg selv å ikke spise noe som helst. Det varte jo ikke veldig lenge. Når jeg ser tilbake på det i dag så var det jo ikke så mye. På bilder er jeg rett og slett tynn ut fra denne tiden, men alikevel sa både mamma, venner, resten av familien og lærere at ?Nå må du ikke spise så mye da.. du blir så stor vet du..?

Jeg er oppvokst med en veldig overvektig mor og det er også resten av familien på hennes side. Jeg var vant til brus hver dag, kjeks når vi ville, ekstra kos på de dagene ting var litt ekstra vanskelig osv. Vi var rett og slett følelsespisere hele gjengen.

Så flytta jeg for meg selv i en alder av 16 år og ting gikk fullstendig av skaftet. Jeg spiste og spiste og spiste og spiste for nå var det ingen andre som så det og jeg kunne VIRKELIG kose meg. Det var ingen grenser for noe.

- Jeg la på meg i en rekordfart og innen jeg var 20 år så veide jeg 150 kg.

Alle andre syntes jeg var så feit og fæl. Alle påpekte det hele tiden. Mest av alt mamma. Vi kranglet mye fordi jeg kunne ikke spise en normal middag engang uten at hun skulle ta opp spiseproblematikken min og at jeg måtte skjerpe meg. Jeg gikk også inn i en alvorlig depresjon med alt som følger med der og ba om hjelp mange, mange ganger. Hver gang ble jeg møtt av ?Gå ned i vekt først, om du fortsatt er deprimert etter dette kan du få henvisning til psykolog?. Mamma mente også at livet mitt kom til å bli mye bedre bare jeg ble tynn. Jeg følte meg ikke så stor, stygg og fæl som alle andre tydeligvis mente at jeg var. Men jeg la merke til at jeg var ?usynlig? for nesten alle når de faktisk møtte på meg.

Tilslutt gikk jeg med på å la legen min søke om et opphold på NIMI Ringerike for en livsstilsendring. Jeg var ikke egentlig så veldig motivert, men var kjempeforbannet på min egen familie og var fast bestemt på å bevise for dem at selv om jeg ble slankere så ville ikke depresjonen bli borte av den grunn. Jeg vet, det er helt skrudd. Jeg tok også ganske feil. Livet ble fantastisk. Jeg gikk ned 30 kg (altså til 120 kg) og selvtilliten kunne ikke vært bedre. Jeg følte meg så sexy, fin, morsom og pen at jeg gikk helt av skaftet. Ikke bare det, men jeg var i ekstremt god form. Det blir man av å trene 3 timer hver dag, 5 dager i uka i 12 uker og når man også fortsetter når man kommer hjem.

Jeg mistet kontrollen over treningen, spisingen og dermed vekta etter ca 2 ½ år og vekta raste på igjen. Jeg har tatt grep mange ganger etter dette og grunnpilarene jeg lærte på NIMI har vært med hele tiden, men alikevel har jeg feilet. 

 Fedmeoperasjon er noe jeg i utgangspunktet har vært svært i mot. Det er så mange som tror at det er en enkel løsning, når det faktisk er den vanskeligste løsningen du kan velge. Jeg har nektet å i det hele tatt tenke på en operasjon, for det er så skummelt og så mange bivirkninger jeg har vært redd for. I mine øyne er en operasjon den aller siste utveien, og da er det fordi det faktisk er høyere risiko å fortsette som overvektig enn det er å ta operasjonen.

Nå har det derimot kommet til det punktet at jeg er mer redd for å dø av overvekten og høyt blodtrykk, enn jeg er for at det skal oppstå komplikasjoner av en operasjon. Jeg skal til legen om en uke for å be om en gastric sleeve. Dette er den eneste operasjonen jeg føler meg trygg på, men kan nok også være åpen for bypass om legene mener det passer meg bedre. Vi får se. Legen har tidligere påpekt at jeg legger på meg så fort at det er fysisk farlig for meg.

Jeg trives mye bedre uten godteri og brus. Jeg elsker sunn mat og har allerede levd med å spise små måltider veldig ofte. Jeg vet at det blir ganske ekstremt når man tar en operasjon, men jeg trenger det sparket en operasjon gir. Jeg er fullstendig klar over at en operasjon krever virkelig en full endring av livsstil. Heldigvis har jeg allerede gode vaner når det kommer til trening, rett og slett fordi trening er gøy (stort sett i allefall, det er jo dager som er dritt også, hehe). Jeg ser riktignok frem til å kunne klare lange sykkelturer og lange fjellturer. Nå går det kun i spinnning, zumba, styrke og svømming. 

Jeg er 25 år og alltid hatt en drøm å være i god form og ha en god selvtillit og å være fornøyd med meg selv i allefall innen jeg er 30 år. Det er ikke en drøm for meg å være tynn, men å kunne få tilbake den gode formen, en god helse og de gode vanene. Jeg gleder meg til å en dag kunne snu meg i senga uten å måtte gjøre det i flere omganger og å kjenne at hjertet dunker så hardt og vilt for hver gang jeg rører på meg. Jeg gleder meg til å sette meg i en bil uten at den gir litt etter hele tiden. Jeg gleder meg til å kunne være den feminine jenta jeg vet jeg er, men aldri har mulighet til å vise pga størrelsen. Jeg gleder meg til å ikke få tårer i øynene og ren panikk av å se et kamera rettet i min generelle retning. Gleder meg til å kunne bøye meg uten å slite hardt for å reise meg opp igjen. Gleder meg til å kunne dra til venner uten å måtte finne på kleine unnskyldninger til hvorfor jeg plutselig ikke kan alikevel, bare fordi jeg vet det er 5. Etasjer opp trapper for å komme dit og det er så flaut å miste pusten totalt da vi har kommet opp. Jeg gleder meg til å føle meg fin ved siden av venninner.

 


Lik og Del dette innlegget, så vi kan få spre denne historien! :-)

Husk å lik facebooksiden min HER.

Oppdatering etter lårplastikk (Bilder?)

Hei!

Nå er det en stund siden jeg har postet resultat av lårene mine! Nå har det gått litt over en uke siden jeg opererte, og kanskje dere vil se resultatet? :-)

Men for at jeg vil legge ut nye bilder, må dere legge igjen en kommentar! :)

Håper dere ikke syntes jeg er for kravstor, men vet ikke om det er så interessant :-) Om noen ønsker oppdatering av bukplastikken jeg hadde for noen måneder siden, får dere skrike ut! :)

Husk; kom med tips på hva dere vil ha mer av her på bloggen og husk å LIK og DEL slik at jeg får delt historien min til flest mulig. Det setter jeg pris på! Dere kan også like FACEBOOKSIDEN MIN HER! Der kan dere alltid holde dere oppdatert! =)


#Bloggtips

This is not my best day..

Hei dere! :)

Våknet for ikke så lenge siden, og følte meg helt tom, men ikke sulten. Etter lårplastikken har jeg ikke hatt noe særlig med matlyst, og slitt litt med å få i meg nok mat. Jeg spiser selvfølgelig, men mye mindre enn hva jeg pleier. Men av og til har jeg slike perioder at mat er ett skikkelig tiltak. Mulig det har med at jeg ikke liker å spise alene, for da får jeg tilbake litt "traumatiske" tanker. For når jeg var stor, elsket jeg å spise alene, ingen som såg på meg, og ingen som kommenterte hva jeg spiste. Men nå er det helt omvendt, blir skikkelig stressa med tanken på at jeg skal spise alene.

Føler at neste uke vil bli vanskelig, da kjæresten min skal reise til Finse med jobben for å arbeide, da blir han vekke hele uken! 2 uker vekke, å kun hjemme i helgene. Gruer meg allerede.

Ser for meg at jeg må hjem å bo hos mamma :p

Anyways, noen som vil komme med noen gode og enkle tips til middag? Jeg er så matlei at jeg blir gaal.. Liksom, jeg har vært inne i en periode hvor jeg bare spiser, taco, hjemmelaget sunn pizza, hjemmelagde tacoburgere, kylling osv.. ikke så veldig variert, så sier ikke neitakk for noen middagstips som har kylling eller kyllingkjøttdeig i seg! (har så mye i fryseren)

Help me!



 

Hva er planen for dagen? Har dere det fint?

 


Husk å lik facebooksiden min HER, for andre og spennende oppdateringer!

Intervju med NRK P1 Hordaland

Idag hadde jeg ett radio intervju med NRK P1 Hordaland. Jeg var vell ganske nervøs, men var flink programleder som roet meg! Ikke minst produsenten, huk fikk nervene mine på plass :-) så sitter igjen med at dette var gøy! :-)

Her er jeg på vei inn! Ble så nervøs at jeg glemte å spørre om å ta bilde av gjengen :-( så ingen bilder fra studio, dessverre!!

Venter på programleder og produsenten :)

Så hvorfor ikke knipse litt bilder av seg selv!:p

Radiointervjuet kan du høre HER. Du må spole tilbake til ca 15.13!

Si i kommentarfeltet hva du syntes om intervjuet. Var det helt teit? Eller var det litt interessant? Fikk du en bedre forståelse for fedmeoperasjon?

Husk å lik facebooksiden min HER.

Jeg forstår til dels kritikken..

Etter at det ble publisert en artikkel om meg i BA og Side2 , ser jeg at det kommer litt krasse kritikker - ikke personlig mot meg, men generelt fedmeoperasjon. Men det jeg legger merke til at det ikke finnes snev av gode argumenter for kritikken bare "det er jo bare.." "så det er her skattepengene går til" "Latskap" osv osv. Jeg forstår at folk kritisererer, for det er for lite snakk om det. Folk tror at man legger seg under kniven så blir en tynn. Men det er derfor jeg har valgt å stå frem, og blottlegge meg totalt, for at andre skal forstå at "det er ikke bare til å gjøre sånn, og sånn" - Enkelte personer trenger denne hjelpen, og jeg syntes det er trist at det er folk der ute som har slike tanker om fedmeoperasjon.

- "den nye trenden - slankeoperasjon"

Eh nei? Det er da ingen trend? Det kan stå om liv og død for noen. Visste du at slankeoperasjon kan få diabetes og hjertesykdommer til å forsvinne? eller bli lettere å leve med? Unner du ikke at de skal få mulighet til å rette opp i livet å få en ny start? Sjansen til å starte livet på nytt? Eller, som meg, i risikogruppen for diabetes og hjertesykdommer, dårlig rygg, dårlige knær - alltid vært den største jenten i klassen, og pga det, blitt til ett mobbeoffer pga jeg var litt større? Slitt halve barndommen og ungdomstiden med konstant påminning hvor feit jeg er? Husker noe som har satt dype spor, 8 klasse. Det gikk ett TV program på TV-Norge tror jeg - Norsk program hvor overvektige var på en leir for å gå ned i vekt. Husker jeg kom på skolen engang, å en i klassen min "Kommet tilbake fra tjukkasleir?" Nei? "Nei, du burde i alle vært der!" Da husker jeg at jeg ble helt knust, og ble daglig minnet på om hvorfor jeg ikke meldte meg på, for jeg var så feit.

Etter det gikk det bare en vei. Jeg prøvde flere ganger å gå ned i vekt, uten hell. I samråd med legen begynte jeg på slankepiller, de funket ikke. Fikk noen andre "Reductil" tror jeg de het. De funket litt, men la fort på meg igjen. Sånn har det vært hele ungdomstiden min, opp og ned, opp og ned. Til slutt sa helsen min stopp, jeg klarte ikke å gå i trapper uten at jeg holdt på å dø. Jeg søkte hjelp hos legen, han henviste meg til Hauglandsenteret, ble avvist - jeg var ikke stor nok. Nehei, tenkte jeg. Hva gjør jeg nå? Jeg og legen begynte å snakke om slankeoperasjon, jeg hadde ikke tenkt den tanken i det hele tatt - men ble veldig interessert og ville finne ut mer. Jeg kjørte opp til førde, for å snakke med en ernæringsfysiolog på Førde sykehus, og hun forklarte meg de forskjellige operasjonene. Jeg fant fort interesse i Gastric Sleeve, å tenkte den ville vært det beste for meg. Det var den minste operajonen, og den med minst risiko. Jeg snakket med legen igjen, og han sendte henvisning til Voss. Ble operert 10-11 mnd etter å ha sendt henvisning. Angrer ikke ett sekund på valget mitt.

Hvorfor skal jeg være "redd" for hva folk har å si om valget mitt? Er det ditt problem at jeg har valgt å endre livsstil? Hvorfor dømmer du meg? Jeg tørr å innrømme at jeg misslykkes i å gå ned i vekt på egenhånd. Jeg klarte rett og slett ikke å holde vekten nede når jeg først hadde gått ned.

Hva vinner du på å si at fedmeoperasjon er "quick fix", det er som å si "jeg unner deg ikke at du har klart å gått ned 100% av overvekten"

- JA, jeg er slankeoperert

Selvom jeg har valgt en fedmeoperasjon har jeg selv gått ned 65 kg på egenhånd. Tror du kiloene har kommet gratis? Jeg fikk litt hjelp på veien med å fjerne deler av magesekken min. Det betyr ikke av den grunn at jeg er lat. Det betyr at jeg var tøff nok til å spørre om hjelp!

Jeg personlig tåler kritikk. Jeg bare hater at dere ikke vet hva dere snakker om!



- Jeg er enig i at noen ikke burde vært slankeoperert

Jepp, det er mange her ute i hele verden som har fått en slankeoperasjon og misslykkes totalt. Da er det bare en ting å si, de var ikke klar for de forandringene som kom til å skje. De var ikke klar for å gi slipp på hurtigmat og den slags. Men det er også noen som selv velger å betale for en slankeoperasjon, å de har gjerne en BMI på rundt 30? Hallo? Hadde jeg hatt en BMI på 30, og ønsket ned i vekt, da hadde jeg nok klart det selv. Men når en har en BMI på 40+ har overvekten tatt over, og det er vanskelig å få livet tilbake.
Men det finnes jo en del som har BMI på 40+ og som velger å ikke gjøre jobben, men tror at om jeg spiser litt mindre fastfood, går jeg ned i vekt. Feil! Tror det er der utenforstående får ideen om at dette er en "quick fix". Så derfor forstår jeg til dels kritikken.

Man har også personer med BMI 35 + med tilleggsykdommer, en slankeoperasjon kan fjerne diabetes og hjertesykdommer! Tenk litt på det du, hva en slankeoperasjon kan gjøre med en som akkurat har hatt ett hjerteinfarkt, og står i fare for å få ett nytt ett, fettet rundt hjertet øker sjansen for ett nytt. Så derfor, kan slankeoperasjon være ett godt hjelpemiddel for de med litt lavere BMI.

Men om dere har tenkt å kritisere meg, bør dere kritisere med ett saklig argument. Ikke at jeg var lat, å at hadde jeg hatt nok lyst ville jeg klart å gå ned i vekt.

- LYKKELIG

Jeg er så glad for livet jeg har nå! Jeg er så glad for at jeg har fått denne muligheten - livet smiler! :)

Si din mening, jeg tåler all kritikk - kommenter på en saklig måte, så skal du få en saklig kommentar tilbake :)

 


Husk å lik Facebooksiden min HER.

Kosthold

Etter en slankeoperasjon må man virkelig planlegge hvordan man skal spise. For at denne livsstilsendringen faktisk skal fungere, er det ingen vits i å fortsette i gamle spor. Her må man allerede FØR operasjonen legge om kostholdet, ellers vil du ikke være klar for de endringene som skjer på noen timer. Jeg husker jeg var veldig streng med meg selv før operasjonen, for jeg visste at for å lykkes må jeg faktisk slutte å trøstespise, og spise junk food. Det hele gikk ganske fort for meg, å jeg begynte på en nutrilettkur, for å klargjøre magen min for operasjon. Jeg måtte jo som sagt gå ned 7 kg, grunnen til det er at du skal minske underhudsfettet, så de får bedre plass inni magen, så de kiloene kirurgene ber deg gå ned, de må du faktisk bare få vekk. Jeg begynte vell rett etter jeg fikk klarsignal for operasjon om å gå skikkelig inn for å legge om kostholdet, sluttet å spise junkfood, og de månedene var virkelig vanskelig for meg, først gikk jeg ikke ned noen ting, å jeg møtte litt veggen. Hvorfor går jeg ikke ned? Jeg spiser mindre, jeg spiser sunt, jeg mosjonerer. Hva skjer? Hvorfor går jeg ikke ned ett eneste gram?! Jeg gikk faktisk opp i vekt. Så ble det desember, og jeg skulle da begynne på knekkebrødkuren, men jeg bestemte meg for å heller variere mellom knekkebrød og nutrilett. Ingenting skjedde! Jeg ble mer og mer lei meg, og veggen ble hardere og hardere. til det plutselig løsnet, og når jeg ble operert hadde jeg klart 7 kg. Da tuller jeg ikke, det er de vanskligste kiloene jeg noen gang har kjempet mot. Ikke tull!

Anyways, jeg orker ikke å gå innpå kostholdet rett etter operasjonen, så om det er av stor interesse får det skrive det i kommentarfeltet så får jeg vurdere å lage ett innlegg på det :-)

Nå er det 1 og et halvt år siden jeg la meg under kniven, og jeg har aldri vært mer bevisst på hva jeg putter i munnen. Jeg har ikke drukket brus siden 3 januar 2012. Ikke en dråpe! :) Det er jeg veldig stolt over, for jeg var pepsiholic, men har bevisst valgt å slutte å drikke brus. Det har med at jeg forbinner pepsi litt med overvekt, å føler at det ikke passer inn i kostholdet mitt. pluss jeg har ikke behov for det lengre. :)

En typisk dag for meg ser slik ut:

Frokost: Proteinshake eller 1 rugbrødskive med salat og ost eller egg.

Mellommåltid: Proteinbar

Lunsj: 1 Rugbrød skive med salat og ost eller egg. / eller rester fra middagen som var. (Taco, kyllingsalat, grov italiensk pizza osv osv. det som er greit å ta med seg på jobb/skole)

Mellomåltid: Rester fra lunsj eller en proteinbar

Middag: Kyllingfileet med grønnsaker eller salt. (her i hus går det også mye av Taco: kyllingkjøttdeig, grovelefser, chilli(MASSE), løk, salat, paprika, salsasaus, osv. Orker 1 liten en.

Kvelds: Rester fra middag eller 1 rugbrødskive med salat og ost eller egg.

Jeg er veldig kresen, og vi er veldig dårlig på å variere - noe jeg må bli flinkere til. Men, det viktigste er at det er sunn og næringsrik mat.

Jeg er veldig OBS på hva jeg spiser, som feks lager jeg pizza bruker jeg ikke hvetemel men grovbakst med fibramel. Jeg prøver alltid å velge det sunneste alternative, og om jeg vil kose meg midt i uken er det veldig godt med jordbær, druer og kiwi sammen med mager vaniljekesam.

Selvom jeg nå er en sunnere utgave av meg selv, skal jeg ikke nekte for at jeg fint kan gå ut å spise "junk food". Feks, på en slapp søndag, kosedag med familien, hender det at vi av og til går på Mc Donalds, men holder meg som regel unna pommesfrites, men om jeg føler for å skeie ut kjøper jeg en Barnemeny. Klarer ikke å spise opp alt som hører med, men får liksom smaken av litt pommesfrites. Om dere skjønner? Ellers pleier jeg å bare bestille en hamburger + vann.

Eller hvis jeg skal ut å spise med kjæresten, er det ikke forbudt å gå å bestille en pizza! Selvom jeg nå fremstår så sunn og sprek, har jeg dager der jeg ikke er så nøye på det, og bare koser meg :)

det er nå 1 og et halvt år siden operasjonen og hvis vi ser på størrelsen på portionene mine, er de ikke så store. Jeg prøver å spise 6 små næringsrike måltider om dagen, og det største måltidet mitt er middagen. For å prøve å forklare det i str, så har jeg plass til en halv kyllingfileet og en halvhåndfull med grønnsaker. (til middag) Holder også meg unna sauser og sånn, å bruker heller "sweet chilli". Jeg er veldig glad i sterk mat :p
Jeg har også konsekvent kuttet ned på karbohydrater, jeg er ikke på lavkarbo, men er mer opptatt på å få i meg fiber og proteiner, og det jeg prøver å spise minst av er da poteter, ris og pasta til måltider. Jeg kan fint spise det, men av erfaring er det noe magen min ikke tåler. Det samme gjelder hveteprodukter, magen liker ikke det heller!

- Bevisst på ett sunt og næringsrikt kosthold

Jeg er veldig glad for at jeg fikk denne muligheten, jeg kan ikke tenke meg til hvor jeg hadde vært nå om jeg ikke hadde fått mulighet til denne livsstilsendringen!      Jeg har lært så mye når det kommer til kosthold, og syntes det er så spennende at jeg ønsker å jobbe med det videre. :) Sunn mat er jo så mye bedre enn usunn mat! :D Lenge leve sunn og god mat.

Håper dette var til svar for noen, og om dere lurer på noe - ikke nøl med å ta kontakt enten i kommentarfeltet, e-post (idaeikenes91@yahoo.no) eller facebooksiden min som du finner HER.

Livet er fantastisk

Idag er dagen hvor jeg forhåpentlivis får tilbud om hjelp å fokusere mer på at jeg er fin og god nok som jeg er. Jeg skal nemlig til evalurering hos en psykolog idag. For ett halvt år siden søkte jeg hjelp hos legen min, for jeg er bekymret for at jeg ikke ser det realistiske bildet av meg selv - men en større versjon av meg selv i speilet. Først ble det sendt en henvisning til senter for spiseforstyrrelser, jeg var litt usikker på hvorfor den ble sendt dit, da jeg ikke lider av noen spise forstyrrelser, men legen mente at de hadde en gruppe der hvor de jobbet mye med selvrespekt og det å omstille hjernen at du liksom ser den realistiske deg! Om det gir mening? Han sendte også henvisning dit for han var veldig usikker på hvem han egentlig kunne sende den til, så han ba i henvisning om at om de ikke kunne tilby noe, om de kunne hjelpe med å henvise til riktig plass å henvise meg.Fikk svar noen uker senere, at de ikke kunne hjelpe meg. Derfor, sendte legen henvisning til Bjørgvin DPS, å fikk svar noen måneder senere at jeg hadde fått time til vurdering 18 september!  Jeg har selv gått hos psykolog der tidligere, før jeg ble operert - men det var mer rettet til sosial angst og deprasjon. Veldig spent på om de har en gruppe eller noe annet å tilby meg der.

Det jeg savner veldig etter en slik slankeoperasjon, er oppfølgingen etter! Det er ett for dårlig tilbud av det som gjelder "Hodet". De fleste går veldig fort ned i vekt, og hodet henger liksom ikke med på vektnedgangen. Den type terapi jeg har brukt er å sammenligne klær jeg hadde før med hva jeg bruker nå, for å faktisk innse at jeg er mindre enn jeg tror jeg er. Men noen dager er bedre enn andre. Enkelte dager føler jeg meg forferdelig.

Jeg har blitt veldig engasjert i fedmeoperasjon, plastikkoperasjoner, trening og kosthold - å ser for meg at i fremtiden vil jeg være den oppfølgingen man får etter en fedmeoperajon. Altså, jeg ønsker å jobbe med personer som har tatt en fedmeoperasjon, å hjelpe de med trening og kosthold tiden etter operasjon og frem i tid. Jeg tenker at det er noe vi trenger her i Norge. Ser også for meg at jeg kanskje kan komme på banen før en fedmeoperasjon, å kanskje hjelpe den overvektige med å gå ned i vekt på egenhånd. Slankeoperasjon er jo faktisk ikke alltid den beste løsning.

Det jeg liker de har begynt med nå, er livsstilskurset som er obligatorisk før en fedmeoperasjon, men det er ikke en god nok løsning. For det første burde kurset gått på mer enn 5 ganger over noen måneder. Det burde vært mer intensivt.
Det burde kommet flere tilbubud som Hauglandssenteret ved Førde. Slike livsstilsopphold over en periode. Det jeg helt helt sikker på er noe som ville slått bra ann! Virkelig. Jeg søkte feks først på Hauglandsenteret men ble fort avvist, for jeg var ikke "stor" nok. De burde satset mer på det sentret, å fått inn mer personell, slik at de kan øke kapasiteten sin.

Slankeoperajon er ikke noe jeg anbefaler hvem som helst. Men jeg syntes det er et viktig hjelpemiddel, som kan brukes om man virkelig har prøvd alt. Det folk tror om slankeoperasjon er at om man blir operert blir man tynn, at det er en "quick fix" det er ikke sant. Det første året går man mye ned i vekt pga slankeoperajonen, men etter 1 år, er det du selv som bestemmer om du skal fortsette i samme spor. Så derfor er det jo viktig at det første året blit brukt til å lage seg ett sunt koshold og begynne å trene! Etter 1 år, begynner vekten å stabilisere seg, å man kan da gå opp i vekt om man fortsetter i gamle vaner.

Jeg ser på meg selv som en perfekt kandidat for en slankeoperasjon, jeg var motivert, og ville endre livet mitt. Jeg har kjempet mot kiloene, å det har vært skikkelig tøft og vanskelig. Nå har det snart gått 2 år, og jeg har ikke gått opp igjen i vekt, noe som ikke har kommet gratis. Jeg har siden dag 1 passet på at jeg ikke spiser for mye, slik at magesekken utvider seg igjen. Magesekken er såpass tøyelig at hadde jeg ikke lagt om kostholdet mitt å fortsatt å spise "junk food" til tross for at jeg er slankeoperert, ville jeg begynt å lagt på meg igjen.

Jeg er virkelig opptatt av god helse og trening - jeg liker å spise det som er sunt, å velger som oftest det. Men det betyr ikka av den grunn at jeg har boikottet all usunn mat. Jeg har ingenting i mot å ta med meg mine lillebrødre på Mc Donalds feks. En gang i ny og ne, går vi faktisk der å spiser. Jeg holder meg som regel unna pommesfrites, å bestiller enten bare en hamburger eller hvis jeg føler for å "skeie" ut, blir det en barnemeny, slik at jeg spiser noen pommesfrites. Klarer ikke å fullføre en barnemeny, det blir for mye fett.

Det viktigste nå selvom jeg er slankeoperert er at jeg har tatt en helomvenning i livet, jeg har blitt en lykkeligere jente, og ikke minst SUNN. En lørsdagskveld er ikke "fastfood lørdag" men "sunn lørdag", med sunne middager. :)


Jeg elsker mitt nye liv, jeg elsker å være sunn! :-) Livet sammenlignet med før, kan ikke beskrives. Jeg er så glad for at jeg fikk denne sjansen til å starte livet mitt på nytt. :)


Lik facebooksiden min HER.

 

what doesn't kill you makes you stronger

Jeg lovet dere kosthold og treningsinnlegg idag, men vet dere hva? Det må utsettes til i morgen! Dagen har bare løpt fra meg. Har funnet ut at det er lite time i ett døgn.. skulle gjerne hatt noen ekstra!

But anyways. Var jo på Fana Medisinske senter idag for å sjekke til sårene mine, veldig barsk sykepleier må jeg si. Veldig fast og bestemt, men samtidig ganske hyggelig. Var litt vanskelig å komme til ordet! var vell kanskje 2 sekunder der at jeg ville så inderlig slå henne, for hun var jo skikkelig slem med meg når hun skulle fjerne tapen på sårene. Hun bare DRO det av, då mener jeg ikke "1, 2, 3 nå drar jeg de av, Ida" Mer som "1,2 au" hvis dere skjønner. Verre var det når hun skulle ta på ny tape, helsikken. Hun PRESSET ned tapen på sårene mine, jeg visste ikke om jeg skulle le eller grine. Hvorfor var hun så stygg med meg? tenkte jeg. Jeg hadde jo ikke gjort henne noe :( Så i resultat av det, ligger jeg paddeflt å har hatt vondt i hele dag. Tidligere idag ble jeg skikkelig dårlig, og begynte å bli bekymret for at hun hadde trykket frem en infeksjon. Men tror det er ganske så urealistisk. Still in pain, men det går bra :) Hun sa også at sårene så fine ut, å at jeg måtte skifte tape om 1 uke :) Pluss det henger 2 lange tråder igjen, som jeg selv må klippe om 1 uke.

Ellers har dette vært en total daffe dag. Måtte hjelpe min mor å hente mine brødre i barnehagen idag, siden hun måtte jobbe litt ekstra, så da tok jeg, Jan og mine to brødre seg en tur på Sport Outleten(?) i åsane, å der fant jaggu meg Jan seg en super fin parkas til vinteren, å jeg en knall rosa gore-tex jakke, pluss en rosa fleece genser. :D

Meg idag, med min ultra gode kose genser <3 Skappel genser.




Er den ikke fin?

Dere legger kanskje merke til thigtsen jeg har på meg, den thigtsen må jeg ha på meg 24/7 i 3 eller 4 uker. Husker ikke helt. Er så lei. Må sove med den! Upraktisk. Heldigvis har jeg 3 forskjellige, en jeg bruker når jeg sover, den er kort, også en jeg har til innebruk/lett ute bruk også en som er litt varmere som er grei å ha ute! :) eller, den er liksom foret!


Har dere hatt en fin dag? Hva har dere gjort? Hva syntes dere om ariklen om meg på www.side2.no?


BLOGGES

Oh my gad - Its working!

I dag kom pakken i posten, jeg har nemlig fått i oppgave å prøve ut hjemme tannbleking for www.dentasy.no. Jeg var egentlig ganske skeptisk, men tenkte pyttsann! Tennene mine ser jo ut som ett helvete etter år med drittmat. Å har alltid ville bleiket tennene!

Fikk som sagt pakken i posten idag og siden jeg er sykemeldt passet det seg jo veldig greit å bare begynne med engang. Jeg skulle vell egentlig prøve det ut noen ganger før jeg skrev en liten "omtale" men vet dere hva? Jeg kunne ikke vente noen dager, for jeg ser allerede forskjell. å det er etter EN gang, en gang med en virkning på 15 minutter! Jeg er sånn ferdig for 10 minutter siden, å den jobber fortsatt på i inntil 4 timer til. Jeg tuller ikke, skal vise dere bilde lengre nede - Det er såklart ikke WOW forskjell, men jeg ser faktisk forskjell. Mulig dere ikke ser den forskjellen jeg ser, men skal vise bilde i morgen ogsåå! 

DERE FÅR 10 % på første kjøp. Finn rabattkode helt nederst av innlegget.

Det kjøpes HER

Tannbleking

Garantert hvitere tenner raskt, trygt og enkelt!

Det tar bare 20 minutter per behandling, og du gjentar behandlingen til du får det ønskede resultat. Det kunne ikke vært enklere og få hvitere tenner.

  • 100% fornøyd garanti og akkurat nå med gratis frakt
  • Peroxidefri
  • Skånsom mot emalje og tannkjøtt


Dette er for 6 behandlinger! 1 pakke skal det være nok til 3 behandlinger :)


Slik ser pakken ut innvendig :) hehe


Tannbleiking gelen :) Så for meg at jeg kom til å få den ekle følelsen i munnen, men den smaker godt! :) hehe


Her er den du tar gelen oppi, og inn i munnen! Lover deg, du ser dødshot ut med denne på. :)

Så kommer før og etter bilde etter EN gang!




Jeg kan no fortelle årsak for mine stygge tenner, å det er års drikking med brus og fastfood! Blir godt å få hvite tenner igjen! :)

Dette er noe jeg gjør helt frivillig, å har ikke blitt bedt om å skrive positivt. Bare om jeg kan prøve det, å om jeg liker det - dele det med dere. Jeg anbefaler virkelig dette produktet, å hvis du selv vil ha det kan det kjøpes HER

Jeg personlig syntes startpakken som de selger har en fin pris, og som ikke brenner hull på lommeboken :)I tillegg vil jeg gi dere en rabattkode som gir dere 10% ved første kjøp! Oppgi rabattkode: idakristine


Q: Har dere prøvd denne? eller prøvd noen andre?

Husk å lik facebooksiden min HER.

Update

Jeg ville bare si at jeg setter utrolig stor pris på så fine tilbakemeldinger fra alle sammen! Mailboksen min sprenger snart, av andre som ønsker å dele sin historie med meg. Det er så spennende og interessant å lese, å vite at folk faktisk har lest min historie. Setter virkelig stor pris på om alle har muliget til å dele dette innlegget videre, så jeg kan nå frem til så mange som mulig, med nettopp min historie. Fedmeoperasjon og overvekt er noe jeg virkelig engasjerer meg for, samt trening og kosthold. Tusen takk for all hjelp. Del i vei. Husk at det er bare til å ta kontakt på

idaeikenes91@yahoo.no om du har spørsmål, eller lurer på noe annet! :-)


Elllers, idag er det 1 uke siden lårplastikken, jeg føler meg finere i formen nå, men har fortsatt litt vondt, men går ikke på smertestillende lengre :-) Jeg er veldig hoven, så klarer ikke helt å se resultatet skikkelig enda! Vet ikke helt hva som skjer på denne kontrollen, men jeg gruer meg alltid til sånne ting! :( hehe wish me luck? Hvis det er interesse for det, kommer det oppdateringer på lårbildene senere. Skrik ut om jeg skal legge det ut senere!





Lik facebook siden min HER.

Lik og del dette innlegget på facebook (trykk på thumbs up, rett under her)

Ta kontakt om det er noe du lurer på! idaeikenes91@yahoo.no (Svarer alle)

 

HA EN FORTSATT FIN DAG, nå stikker jeg på kontroll :)

Les mer i arkivet » Oktober 2016 » September 2015 » Februar 2015
Legg igjen en kommentar - så legger jeg igjen en hos deg :-)
legg meg til som venn

Jeg er Ida Kristine og jeg kommer til å blogg om det å være tjueto år, fedmeoperert, fjernet galleblæren, bukplastikk, lårplastikk og veien videre. Det kommer også til å være en del om trening, kosthold og bittelitt mote. Ta kontakt på e-post som du finner lengre nede på siden.




gratisdesign av Tonjemt

hits