Jeg er bare meg

Jeg er Ida Kristine Eikenes, 22 år - Kontorlærling, student, og støttekontakt. Jeg har hele mitt liv vært den "store jenten", alltid vært den "høye jenten" - og aldri vært god nok for omverden. Jeg har blitt mobbet så lenge jeg kan huske, jeg har blitt utestengt fra klasse"kamerater", og aldri følt meg lik som alle andre - pga jeg alltid har fått høre at jeg er stygg, feit, tjukk, ikke god nok, osv. Hva har jeg gjort for å fortjene å bli behandlet slik? 

Jeg husker en "episode" som jeg aldri kommer til å glemme, det er ikke en "WOW" historie. Men husker en i klassen min skrek høyt i klassen engang, "Hvorfor har du ikke meldt deg på det tjukkas programmet som går på TV norge?" Alle hørte det, og jeg kommer aldri til å glemme den følelsen jeg følte. Det var helt forferdelig. 

Jeg har aldri vært av den late sorten - Jeg har hele livet vært aktiv med aktiviteter, fotball, håndball, basketball, dansing, turn, trampett osv.. Alltid gjort noe fornuftig. Hva har jeg gjort feil? Jeg skjønner bare ikke hva jeg har gjort for å fortjene å bli behandlet anerledes i barndommen/ungdomsårene? 

Nå som jeg har blitt tynn, slank, god nok - merker jeg på de som var frekk, slem og mobbet meg før har fått en helt annen tone mot meg - Nå ser de meg. Nå kan de snakke med meg. De interesserer seg i meg - tar kontakt, og ønsker meg vel. Men hvordan skal jeg håndtere det? Skal jeg liksom bare tilgi det de har gjort mot meg? Skal jeg bare glemme alle de gangene jeg låste meg på rommet lei meg, såret? Nei, jeg kommer aldri til å bli som mobberne - men ikke faen om jeg slipper de inn i livet mitt igjen - De fortjener ikke min oppmerksomhet! Never ever. 

Jeg har i mange år slitt med dårlig selvtilitt, dårlig selvbilde og hatet meg selv - pga mobberne. Men nå som jeg går under "akseptert" av omverden, velger jeg bort de som har gjort meg vondt - og ser fremover! Jeg har aldri vært lykkeligere enn jeg er idag. Jeg er Ida Kristine - Stolt over meg selv! (Mobbere - jeg tilgir dere, men min respekt har dere ikke!)

 



Mitt største forbilde, støttespiller og verdens beste mamma - Hadde aldri vært der jeg er nå, uten deg <3

 

Sliter du med mobbing? Dårlig selvtilitt? Del gjerne din historie med meg - så kanskje den vil bli publisert her (Anonymt såklart!)

 

Blogges

Blodtrykksfall, lavt blodsukker.. og det som hører til

Hei! 

NÅ begynner jeg å bli rimelig lei - Jeg har hatt noen forferdelige dager nå. Kvalm med oppkast, slapp, svimmel, trøtt, blodtrykksfall og ekstremt lavt blodsukker. Skal heldigvis til legen på mandag, men begynner å bli rimelig lei nå! 

Skal egentlig tilbake i jobb på mandag, så satser og krysser alle fingre på at jeg får klar signal for å starte i jobb igjen! :-)

Ellers har jeg lite å oppdatere dere med desverre. Skjer lite fra min side kan en si! :p 

Kan jo slenge med et bilde fra før og etter bukplastikk nummer to! 


Vi blogges :-)

Mage oppdatering

Da er det 5 uker og 1 dag siden bukplastikk og jeg begynner å bli vant med min nye mage!

(Har ikke fått byttet tape her. Den jævla bodyen gjør sånn at jeg får sånn taperester:()

Hva syns dere? Noe dere savner jeg blogger om? :-)

Blogges

JEG LEVER!! + ny hårfarge

Hei og god kveld vakre skapninger ??

Jeg har hatt en etterlengtet bloggpause! Jeg har ikke tenkt å slutte å blogge, men av og til er det litt deilig å ikke føle et press om at jeg må blogge!

Jeg har endelig tatt til fornuft å hørt på råd fra legen om å holde meg mer med ro! Så har ikke vært på Stoltzen på 8 dager - men i gjengjeld er infeksjonen vekke :-)

Jeg har farget håret mørkt, og må si meg veldig fornøyd! Hva syns dere?

 

Dag #7 og ny personlig rekord opp Stoltzen

Hei og hå! Idag var det 7ende dag på rad opp stoltzen - og jeg tikket inn med ny personlig rekord på 18.11! Deilig. Ser jeg 17 tallet i morgen? Har du troen?:)

Haha jeg skulle få en dude på toppen til å ta bilde av oss... Slik ble resultatet! Haha skjer med at ingen klarer å ta bilde med en iPhone?!

Så nå har jeg akkurat inntatt middag! Grønnsaksuppe med røkt kjøttpølse. Mmmmm... Min store kjærlighet som mat, er grønnsaksuppe/betasuppe/lapskaus... Vet ikke hva jeg kan kalle det :) men uansett.. Alltid når jeg lager dette, laget jeg for 10 personer! Glemmer jo helt at jeg er slankeoperert og forsyner meg alltid for mye. Det er så godt!:)

Hva har du spist til middag? Har du trent? I såfall hva?:)

Blogges

Dag #6 - Ny pers opp stoltzen

Hei og god dag godt folk :-)

Idag bestemte jeg meg for å ta turen alene på stoltzen! Marius var på jobb, og ingen ville joine meg, derfor ble det en tur alene! Var grunn greit det og, bare meg selv å tenke på. Idag var det sol og fint vær, så super deilig opp løypen idag!

Min nye personlige rekord opp stoltzen nå, er 18.18! 8-)

Når jeg kom opp, ble det litt selfies på toppen før jeg tok turen bort og ned fløyen :-) så opp til Marius for å skifte, spise og gjøre meg klar for skolen! :-)

Mmm. Idag ble det en halv kyllingfilet med en håndfull grønnsaker toppet med sweet chillisaus. Nomnom.

Hva har dere gjort idag? Vært på fjellet? :-)

BLOGGES

Ingen god dag idag

Uff! De siste dagene har jeg vært skikkelig trøtt og sliten. Kroppen vil ikke samarbeide med meg. Alt er bare et ork! Det eneste som gir meg overskudd er hvis jeg får beveget meg. Men er helt død om morningen. Er et ork å lage mat bare...

Det er tungt å være sunn! Hahah.

Tungt å henge med på skolen og når en er tiltaksløs - så mulig det og tynger meg litt. Med tanke på at jeg tenker på skole 24/7..

Jeg føler meg veldig fin i formen med tanke på operasjonen - men har fortsatt infeksjon i såret, mulig det og gjør meg slapp og sliten? Har ikke tatt B12 sprøyte på flere måneder og. Kanskje på tide?

Begynner å bli lei av bodyen nå... Blir godt å slippe å gå med den 24/7!

Men idag blir det en rolig dag. En liten tur på stoltzen, lese litt norsk og historie - kose meg med verdens beste Marius. Og bare ikke tenke på noe!

Hva skal dere idag?

Stoltzen i ruskevær

Idag ble det en liten tur på stoltzen, men merker jeg må ta det litt mer med ro. Tar det litt rolig oppover, og tar meg god tid. Merker at om jeg har gått Stoltzen er det ikke så mye mer jeg kan gjøre den dagen :p får nok kjæft av legen når jeg skal dit i morgen! Hahah. Formen er fin, men merker jeg er litt sliten fortiden, sover ikke alltid så godt da jeg har litt vondt på den ene siden. Men arrene og såret ser fint ut :-)

Lilo var med i dag og - men nå skal hun få noen velfortjente stoltzenfridager :-)

Tre fjellturer på to dager

Det er lørdag, Marius er på jobb og jeg er hjemme og passer huset til ho mor - Stoltzen kaller, så jeg og lilo hiver oss på bussen, tar den kjedelige turen fra den ene bussen til den andre. Når vi omsider kommer dit vi skal, går vi av bussen og med det vi kommer med døren og døren åpnes, slår den kalde vinden seg rett i mot oss. Brrr.

Vi møter Marius ved Sandviken sykehus da han kommer fra jobb andre veien - vi småhaster opp til bunnen av Stoltzen, prøver å manne lilo opp, med "kom igjen lilo", "kom da lilo, skal vi på stoltzen?" Skal sies at jeg har en litt spesiell hund, er det kaldt, vått eller dagen er "jeg gjør hva faen jeg vil", er hun ekstremt sta - så det vi fryktet var at vi måtte bære henne opp, noe vi måtte gjøre en del dagen før - men i dag begynte jeg først, fikk et lite forsprang på ett minutt eller noe. Jeg ser Marius komme bak meg, det er en del i løypen - var en mor med to sønner foran meg som breiet seg noe sykt, og som nesten ikke ville gå til side og slippe meg forbi! Sikker på at jeg hadde slått rekorden min hadde de sluppet meg forbi ;p anyways.. Marius nærmer seg, og når vi har kommet opp til halvveis, tar han meg så og si igjen, men ligger litt bak for meg Lilo følger etter meg. Båndet til Lilo er av, og hun har et fint tempo oppover! Går jeg fort, går hun fort. Marius vil skynde seg, tar opp lilo og går forbi meg. Men etter et stykke må han se seg nødt til å slippe henne ned, og da protesterer lilo med full stopp, siden jeg henger etter - så venter hun på meg. Tretrappene kommer, føler at jeg har litt ekstra og gi og begynner å løpe.. Not good, for var død etter noen meter. Kommer meg opp, Marius lar meg gå først så lilo holder følget og - jeg ser toppen, ser på klokken 18.13 jeg kan slå tiden - småløper men kommer inn på 18.40 eller noe. (Glemte å skru av tiden).

Men den følelsen å komme opp til et snødekket Stoltzen, sliten, melkesyre i beina, andpusten, er ubeskrivelig! I løypen var tankegangen "hva holder jeg på med?" "Jeg dør, er så sliten - aldri mer stoltzen", men når en kommer opp glemmer man alt det, og har følelsen av mestring og at dette vil jeg gjøre igjen! Knuse personlige rekorder - bli bedre!

Når vi kom opp - ble det litt selfies, før vi tok turen ned Munkebotn og hjem for å lage pizza til vårt koselige besøk - for vi fikk besøk av Ida Camilla og Aleksander! Pizza, litt alkohol, snop og spill kaller jeg en fin "premie" for å ha fullført Stoltzen. Nå er det bare å komme seg opp av sengen, og bestige Stoltzen på nytt - lykke! <3

Les mer i arkivet » August 2014 » Juli 2014 » Juni 2014
Legg igjen en kommentar - så legger jeg igjen en hos deg :-)
legg meg til som venn

Jeg er Ida Kristine og jeg kommer til å blogg om det å være tjueto år, fedmeoperert, fjernet galleblæren, bukplastikk, lårplastikk og veien videre. Det kommer også til å være en del om trening, kosthold og bittelitt mote. Ta kontakt på e-post som du finner lengre nede på siden.




gratisdesign av Tonjemt

hits