Tre fjellturer på to dager

Det er lørdag, Marius er på jobb og jeg er hjemme og passer huset til ho mor - Stoltzen kaller, så jeg og lilo hiver oss på bussen, tar den kjedelige turen fra den ene bussen til den andre. Når vi omsider kommer dit vi skal, går vi av bussen og med det vi kommer med døren og døren åpnes, slår den kalde vinden seg rett i mot oss. Brrr.

Vi møter Marius ved Sandviken sykehus da han kommer fra jobb andre veien - vi småhaster opp til bunnen av Stoltzen, prøver å manne lilo opp, med "kom igjen lilo", "kom da lilo, skal vi på stoltzen?" Skal sies at jeg har en litt spesiell hund, er det kaldt, vått eller dagen er "jeg gjør hva faen jeg vil", er hun ekstremt sta - så det vi fryktet var at vi måtte bære henne opp, noe vi måtte gjøre en del dagen før - men i dag begynte jeg først, fikk et lite forsprang på ett minutt eller noe. Jeg ser Marius komme bak meg, det er en del i løypen - var en mor med to sønner foran meg som breiet seg noe sykt, og som nesten ikke ville gå til side og slippe meg forbi! Sikker på at jeg hadde slått rekorden min hadde de sluppet meg forbi ;p anyways.. Marius nærmer seg, og når vi har kommet opp til halvveis, tar han meg så og si igjen, men ligger litt bak for meg Lilo følger etter meg. Båndet til Lilo er av, og hun har et fint tempo oppover! Går jeg fort, går hun fort. Marius vil skynde seg, tar opp lilo og går forbi meg. Men etter et stykke må han se seg nødt til å slippe henne ned, og da protesterer lilo med full stopp, siden jeg henger etter - så venter hun på meg. Tretrappene kommer, føler at jeg har litt ekstra og gi og begynner å løpe.. Not good, for var død etter noen meter. Kommer meg opp, Marius lar meg gå først så lilo holder følget og - jeg ser toppen, ser på klokken 18.13 jeg kan slå tiden - småløper men kommer inn på 18.40 eller noe. (Glemte å skru av tiden).

Men den følelsen å komme opp til et snødekket Stoltzen, sliten, melkesyre i beina, andpusten, er ubeskrivelig! I løypen var tankegangen "hva holder jeg på med?" "Jeg dør, er så sliten - aldri mer stoltzen", men når en kommer opp glemmer man alt det, og har følelsen av mestring og at dette vil jeg gjøre igjen! Knuse personlige rekorder - bli bedre!

Når vi kom opp - ble det litt selfies, før vi tok turen ned Munkebotn og hjem for å lage pizza til vårt koselige besøk - for vi fikk besøk av Ida Camilla og Aleksander! Pizza, litt alkohol, snop og spill kaller jeg en fin "premie" for å ha fullført Stoltzen. Nå er det bare å komme seg opp av sengen, og bestige Stoltzen på nytt - lykke! <3

2 kommentarer

Susanne

02.02.2014 kl.15:12

Sprekinger! Men er det ikke veldig glatt der nå? Bruker dere bare vanlige joggesko uten brodder eller noe? Har tenkt på å ta meg en tur, men vet ikke helt om jeg tør ;)

Ida Kristine Eikenes

02.02.2014 kl.15:28

Susanne: nei ikke glatt :) litt is i løypen men bare på enkelte steder. 2-3 plasser. Men ikke noe særlig glatt nei :) jeg bruker vanlig joggesko men Marius bruker inov8 sko. (Motbakkesko)

Bare til å hive seg rundt å ta seg en tur :-)

Skriv en ny kommentar

legg meg til som venn

Jeg er Ida Kristine og jeg kommer til å blogg om det å være tjueto år, fedmeoperert, fjernet galleblæren, bukplastikk, lårplastikk og veien videre. Det kommer også til å være en del om trening, kosthold og bittelitt mote. Ta kontakt på e-post som du finner lengre nede på siden.


Legg igjen en kommentar - så legger jeg igjen en hos deg :-)

Ønsker du kontakt med meg? idaeikenes91@yahoo.no






gratisdesign av Tonjemt
hits