Medaljens bakside ved slankeoperasjon

Vell, jeg har desverre opplevd en del av den siden! Jeg kan jo først begynne med at jeg slet med matlyst store deler, og om jeg spiste en bit for mye så ble jeg så dårlig at jeg måtte kaste opp igjen den siste biten. Slankeopererte har egentlig mistet evnen til å kaste opp, så det blir mest brekninger, og det siste som har kommet ned. Det har vært en tung prosess, men har heldigvis funnet ut når jeg faktisk er mett, for jeg kjenner ikke til den metthetsfølelsen som jeg hadde før. Nå spiser jeg sakte, og tygger godt, men - så må jeg ta noen pauser innimellom, for å sjekke etter om jeg faktisk er mett. Så venter jeg kanskje litt for lite av og til, å tar en bit til - og da er jeg stappmett! og blir skikkelig dårlig. Men har sluttet med å brekke meg og kaste opp - heldigvis.

Ca 8 mnd etter slankeoperasjonen våknet jeg opp midt på natten i store smerter. Det var så vondt at jeg ikke visste hvor jeg skulle gjøre av meg. Jeg trodde der og da at jeg skulle dø. Ingenting hjalp, jeg løp frem og tilbake på do for jeg fikk en følelse av at jeg måtte tisse. Jeg la meg ned i fosterstilling på badegulvet for jeg visste ikke bedre. Det ble bare verre, jeg løp inn igjen i sengen og nå var smertene så store at tårekanalene sto for fult. Jeg la meg på kne med noen puter under meg, og da fikk jeg litt kontroll på smertene, men når jeg bevegde meg igjen, kom de tilbake. Snille svigermor kjørte meg på legevakten, og fikk beskjed om at jeg hadde ikke vondt nok til at det kunne være vits med noe røntgen av magen. Jeg ble sendt hjem med en magesyre tabelett... Noen dager senere kom smertene tilbake, å jeg måtte igjen på legevakten, uten at jeg fikk noe mer hjelp. etter uttallige ganger på legevakten, fant de ut at de skulle gi meg morfin, og da forsvant smertene, dere aner ikke hvor deilig det var å slippe de smertene i flere timer! Jeg snakket med legen min, og han henviste meg til ultralyd. Noen uker senere med enda flere smerter fikk jeg endelig komme til ultralyd. Når hun sjekket magen min, var det bare "eh, ja.. her var det mange gallesteiner." Jeg ble henvist opp til Voss for kirurgisk vurdering for fjerning av galleblæren. De ville allerde ha meg inn uken etter, men det passet svært dårlig siden jeg skulle til spania den julen sammen med kjæresten min. Så jeg fikk skrevet ut noen tabeletter jeg skulle ta om smertene kom. Så jeg reiste opp til voss rett over nyttår, å fjernet galleblæren. Pga gallestein hadde jeg fått ett usunt forhold til mat, for jeg ble veldig dårlig av mat, å spiste svært lite det halve året, pga smertene kom av ingenting. Jeg skulle holde meg unna: Alkohol, sterkmat(favoritt maten min:(), stektmat, fetmat osv. Så var liksom ikke så mange alternativer igjen! Så siden det gikk i det samme hele tiden, ble jeg veldig lei mat. I perioden galleanfallene var, kastet jeg mye opp. Så det halveåret gikk jeg ned mesteparten av vekten min på rekordfart. Når den endelig ble fjernet, fikk livet en hel ny mening, å jeg fikk i meg mer mat, kastet ikke så mye opp lengre og anfallene var ikke så vonde lengre. Nå får jeg KUN galleanfall etter inntak av alkohol (så drikker så og si aldri), ekstremt fet mat som: Frytert mat, kaker, usunn mat generelt. (noe som er like greit:))

Overflødighud: Som alle overvektige som går ned ett så stort vekttap, vil det forekomme overflødighud. Ikke alle i like stor grad, men nok til at selvbildet blir totalt ødelagt. Det er ikke bare slankeopererte som vil få overflødighud, en uten slankeoperasjon som opplever ett høyt vekttap vil på samme måte som en slankeoperert også (som regel) få overflødighud. Så de fleste velger å ta plastikkoperasjoner for å få fjernet overflødighud. Jeg vil si at det går under katogorien "Medaljens bakside" for, det er jo ikke noe kjekt å måtte legge seg under kniven. Men det er faktisk nødvendig for de fleste. Tenker og føler jeg. Er du uenig, si ifra!

Lavt blodtrykk: Jeg har etter operasjonen fått ett veldig lavt blodtrykk. Har alltid hatt ett litt lavt blodtrykk, men nå er det enda lavere, noe som resulterer i: MYE svimmelhet og blodtrykksfall. Hvis jeg ikke har spist på lenge, kan jeg får skjelvinger i kroppen, og ett stort ubehag som at jeg blir helt nummen i magen, beina, armene og kroppen. Men med engang jeg får noe mat i meg, går det fort over. Anfallene kommer som regel når jeg anstrenger meg, eller løfter armene høyt over hodet. Feks, om jeg skal ta noe fra en høy hylle og må anstrenge meg litt, kommer anfallene. Svimmelhet får jeg hver eneste dag, når jeg står opp om morningen og skal ut av sengen, reise meg generelt, eller ikke har spist på en stund. Men har funnet ut av de meste årsakene til at anfallene og svimmelheten inntreffer, så prøver alltid å være obs på det. Det er ganske tungt å leve med, men så lenge jeg har kontroll, går det bra :)

Vinterleddgikt: Jeg har også fått påvist vinterleddgikt, noe som gjør at når jeg fryser stivner hendene mine, og jeg klarer ikke å bruke de før de er "varme" igjen. Det er veldig frustrerende på vinteren, for jeg kan feks ikke sende melding når det er kaldt ute :p for da er hendene mine så frosne at det gjør vondt! Dette er nok noe jeg vil slite med for resten av livet. Tror legen fant utav det for jeg har urinsyre i blodet eller noe i den duren der.... :p husker ikke helt!

Vitaminer: Jeg må nok for resten av livet gå på B12 sprøyter. Injeksoner i skinken hver 3 måned. Noe som i seg selv er ganske krevende, siden man må inn på legekontoret å stikke dem der. Føler heller ikke at de fungerer, så ser ikke poenget.. men B12 nivået mitt er i alle fall bedre nå! Må også ta jern tabeletter, trolig resten av livet pga jeg har veldig lavt jernlager. Multivitaminer og C-vitaminer må jeg også ta.

Sykdom: Man blir utrolig lett syk når man har så dårlig immunforsvar. Så jeg kan lett ha 5-7 halsbetennelser i løpet av året. Når som helst. Jeg blir forferdelig fort smittet, og er noen forkjøla eller har influensa og de er i samme rom som meg, å er borti meg - er løpet kjørt for min del! Da er jeg sengeliggende 1 uke!

Jeg må også resten av livet være obs på hva jeg spiser. Hvis jeg vil beholde den vekten jeg har idag, må jeg holde meg til ett sunt kosthold! Noe som er positivt i seg selv, siden jeg ikke vil tilbake i gamle vaner, er jeg egentlig bare glad for at jeg reagerer på fet mat. :)

Til slutt: Til tross for alt over, vil jeg si at operasjonen har vært svært vellykket for min del. Jeg har endret livsstil, å foretrekker hjemmelaget mat enn ferdig mat. Jeg spiser så og si ALDRI mat som er ferdiglaget fra butikken. Jeg prøver alltid å få laget mat fra bunnen av, siden jeg må få i meg nok næringsstoffer gjennom maten, å da nytter det ikke å spise grandiosa til middag feks. Ikke at den er noe god heller... men det var no bare ett eksempel :)

Hva syntes du? Var dette ett nyttig innlegg? Er du slankeoperert, å har andre problemer enn hva jeg har? Kjenner du deg igjen?


Vil dere også ha ett innlegg om medaljens framside?


HUSK Å LIK FACEBOOKSIDEN MIN HER FOR FLERE OPPDATERINGER!

 

14 kommentarer

Kaisa Elise

20.09.2013 kl.23:06

spennende og lese om ! hørtes ikke helt godt ut heller da .. men får en stor forandring!!

Ida Kristine Eikenes

20.09.2013 kl.23:07

Kaisa Elise: Er litt flere forandringer nå, tenkte å lage ett nytt før og etter, da jeg ikke er noe særlig hoven lengre =)

idaoolsen

20.09.2013 kl.23:08

Hei ida. "Spennende" å lese hva du har vært igjennom, men såklart fordi vi deler mye av de samme problemene med gallen, kjenner jeg meg mye igjen i det. Har du fått høre om dårlig jernlager kommer på grunn av galleproblem? Fordi jeg har aldri slitt så mye med jernlager før etter jeg fjernet galleblæra. Det er helt ekstremt liksom. Jeg sliter virkelig med å få opp blodprosenten og jernlageret. Jeg er også så (jævli) lei av mat. Føler jeg ikke kan spise noe som helst!

Heldigvis har jeg fått time til ernæringsfysiolog om en god stund, så da kan jeg jo dele litt råd med deg? :)

Det er rart å se hele prosessen din, for husk jeg har vært med deg lenge, og fulgt bloggen din og ikke minst deg kjeeeempe lenge! Så er litt gøy å se hvor langt du har kommet! :) <3

Ida Kristine Eikenes

20.09.2013 kl.23:15

idaoolsen: Så bra! Håper jo av og til jeg har noe spennende å skrive om, å som er interessant å lese for flere! Hm, nei det har jeg faktisk ikke! Men så fikk jeg heller ikke vite at gallestein var vanlig å få etter en slankeoperasjon.. Så endel informasjon som blir holdt ute kan man si...

Ja, det hadde jo vært supert om du fikk svar på det! Tror jeg har litt lav blodprosent også, når jeg tenker meg om. Så ja takk! Når jeg skal tilbake på jobb igjen, har jeg en del ernæringsfysiologer der, som jobber med slankeopererte eller forsker på slankeoperasjon. Så kan heldigvis snakke med dem!!:) Ja, du har jo vært med meg ganske lenge! Kan no si at det er spennende å se hvor mye du har utviklet deg, med tanke på ADHD, og at du har fått så mange foredragsopdrag. Jeg er virkelig stolt over deg! :) <3

Mimmi85

21.09.2013 kl.01:31

Ja gjerne om medaljens fremside og ;-)

Ida Kristine Eikenes

21.09.2013 kl.01:36

Mimmi85: da blir det ett innlegg senere:-)

Hanne

21.09.2013 kl.09:38

Tarmslyng, kronisk diare og jernmangel anemi har du glemt ;) Sammenvoksninger og brokk å ;) Jeg har vist fått stort sett alt på listen din pluss litt til .. Men må si at det fortsatt er verdt det :)

Ida Kristine Eikenes

21.09.2013 kl.10:20

Hanne: kanskje jeg må skrive ett nytt innlegg med ALLE bivirkninger,, det som er nevnt er kun det jeg har fått!

At jeg ikke tenkte på det!! Å få med alle bivirkninger... Må lage innlegg del 2!

21.09.2013 kl.16:22

Må bare spørre, fikk du ikke beskjed om disse bakdelene før opr??? Og det å gå til legen for å ta b12 hvert 3 mnd er jo ingenting i forhold til å kanskje gå til legen et par ganger i uken for div sykdommer og dårlig helsetilstand. Mener ikke å virke negativ, men høres ut som du ikke var obs på disse tingene. Og en må vel sette opp de positive tingene mot negative. Det er mye positivt også:-) Men ingen lettvint løsning dette!!!!

Ida Kristine Eikenes

21.09.2013 kl.16:35

Anonym: ja jeg visste at det kunne være en mulighet :-) og ser på ikke det som noe negativt i den forstand, men - det er krevende :-) jeg har vært forberedt på alt utenom gallestein. Det har jeg ikke fått noen info om. Fordelene ved en slankeoperasjon kommer i ett annet innlegg :) som kommer snart!

lisabell rodriguez

22.09.2013 kl.00:11

jeg har hatt me komplikasjner og fikk ike mat i meg første året og slit enda.dette medførte lite søvn og lite energi og mye trøtt og slapphet.hjelpen jeg fikk etter å spørre barnevernet om hjelp til litt avlastning til mine 2 barn ente pp med at jegble oppfattet som dopet og .snakk om å få hjelpetiltak.er no 7 mnd siden jeg spurte om hjelp,eneste jeg har oplevd fra barnevernet er å bli etteforsket som mor og tilbud om å gi fra meg omsorgen til jeg ble bedre.jeg har vert innlagt på sykehuset i sommer for underernæring og det endte opp med enda mer problemer fra barnevernet,da blei brukt i mot meg.så håper ingen får oppleve denne kampen og ekstra bekymringer.snakk omå gjøre deg sykere og svakere en du allerede var.så anbefaler ingen om å gå å spørre bv om hjelp.flott innkegg du ar skrevet.

Ida Kristine Eikenes

22.09.2013 kl.00:24

lisabell rodriguez: Det er jo bare tragisk... At barnevernet kan jobbe på den måten der. Jeg har selv vært avlastningshjem, å har bare skryt å komme med til barnevernet, måten de har "Håndtert" saken på. Med tanke på mor til det barnet jeg hadde. Jeg kan ikke fatte å begripe at de kan opptre på den måten. De burde i første omgang hjulpet deg, og ikke sett på deg som "dopet", og tilbudt deg å gi fra deg omsorgsretten en periode... nei, vettu ka! Her skulle du fått oppfølging, å hjelp til å komme deg på beina! Hvordan er formen nå da?

Men nei, for gudskyld.. la ingen måtte gå igjennom det du har gått igjen. Kan ikke tenke meg hvor psykisk påkjenning det har vært for deg...

Jo takk for det, ser jo nå i ettertid at jeg har glemt litt, så kommer til del 2 om ikke så lenge =)

22.09.2013 kl.02:56

ein må vera mentalt forberet på kva ein gir seg ut på.................. kun positive opplevelser........... nytt liv vær forberett ingen dans på roser kun ett hjelpemiddel

Ida Kristine Eikenes

22.09.2013 kl.10:08

Anonym: helt riktig :)

Skriv en ny kommentar

legg meg til som venn

Jeg er Ida Kristine og jeg kommer til å blogg om det å være tjueto år, fedmeoperert, fjernet galleblæren, bukplastikk, lårplastikk og veien videre. Det kommer også til å være en del om trening, kosthold og bittelitt mote. Ta kontakt på e-post som du finner lengre nede på siden.


Legg igjen en kommentar - så legger jeg igjen en hos deg :-)

Ønsker du kontakt med meg? idaeikenes91@yahoo.no






gratisdesign av Tonjemt
hits